http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/d63698.htm
> Det er stort sett ungdom med adferdsproblemer som begynner å røyke og blir
> avhengig av sigaretter, viser internasjonal forskning. Men er dette hele sannheten?
> Olve Krange og Willy Pedersen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst,
> velferd og aldring (NOVA), skriver om en ressurssterk gruppe unge mennesker - de
> røyker av og til, er helt ulik dagligrøykere og blir tiltrukket av sigaretter nettopp
> fordi det innebærer å nyte og å leve litt farlig, å bryte grensene.til samfunnets
> randsone.
>...
> ...(mye om de tradisjonelle arbeiderklasse-røykerne, klippet bort her...)...
>...
> ........for andre, og her er denne kronikkens hovedpoeng, representerer faktisk
> sigarettene mye av hva de i sin tid gjorde for Marlboro-mannen: nytelse, autonomi,
> kjønnsroller, sex. Mest åpenbart var det for de rekreerende røykerne. Mange av dem
> var aktive og utadvendte. Mange av dem hadde stor frihet i studier og arbeid, mange
> med en hip måte å fremstå på.
>
> En annen av våre informanter, en gutt i slutten av tenårene, student ved universitetet,
> fra det helt øverste samfunnsskikt sa: "Det er mange i det urbane utelivet som røyker -
> de intellektuelle, folk i teatergrupper og sånn, de røyker ofte. Å kunne sitte og diskutere
> Nietzsche og røyke, liksom - film, bøker, økonomi og sånne ting - mer åndssnobbete
> ting og bare vanlige snobbete saker. Det er bra. Jeg tilhører klart et sånt miljø!"
>
> Ta en kikk på dine kolleger eller venner på neste firmafest eller party. Ta en kikk på
> ham eller henne som vanligvis ikke røyker, men som tidlig på kvelden tenner en
> sigarett eller sigar. Hva representerer handlingen? At du tilhører det laget som lever litt
> farlig? At det er mer ved deg enn de andre har trodd? At du har sans for nytelse? At du
> er klar for litt hedonisme? At kvelden er åpen, at alt kan skje?
Gud hjælpe meg. Røyking som posering. Dessverre har forskerne
rett. Bare ta en tur på en av de urbane cafeene, men ifør deg
røykdykkerutstyr. Hvor kommer det fra? I tillegg til analysen i kronikken i
Aftenposten vil jeg føye til det jeg tror er hovedfaktoren, som både har
gått forskerne og ikke minst det totalt akterutseilte Statens Tobakkskaderåd
forbi: FILM! FILM! FILM! Det kuleste filmheltene røyker som aldri før. Og
ikke minst i de filmene som den "urbane" ungdommen liker (eller føler at de
bør like). Det gjør absolutt ingenting at tobakksreklame er forbudt og det
står advarsler på røykepakka, når John Travolta, Uma Thurman eller Johnny
Depp innhalerer på kino. Hver sigarett-scene med disse og andre
90-talls-helter på lerretet er verdt ørten millioner i reklame-effekt
overfor ungdom. Går Statens Tobaksskaderåd sine folk i det hele tatt på
kino? Tror de fortsatt at repertoaret er dominert av "Operasjon Løvsprett"
og "Hurra for Andersens"?
I tråd med ovenstående, kan også "trend-forskerne" (hvor mye mer utvanning
tåler "forsker"-begrepet?) gi oss råd ved årsskiftet: "Trend-analytiker" i
"Begal Consulting" (sukk..), Paal Fure, kan i Dagbladet 31/12 fortelle oss
at i 1999 vil "den saftige diskusjonen" få en oppblomstring, og at "vi
prater mer når vi er ute". Så dette blir viktig for oss alle: FORBERED deg
før du går ut, slik at du kan opptre trendy ved cafebordet (med c). Stikkord
er "filosofi", "kreative yrker" (les: reklamebyrå, lobbyvirksomhet), "livsstil",
"urbanitet". Overvei gjerne et navneskifte, Hvis du for eksempel heter Nils
Hansen eller noe slikt, skift til Nicholas Ramm*. Begynn å røyke hvis du
ikke allerede gjør det.Lær deg ritualet med Zippo-lighteren, tenning, første
drag, gestikulering med sigaretten mens du legger ut om Wittgenstein, som du
har lest et hendig konsentrat av i en artikkel i et ukemagasin eller kanskje
en amerikansk how-to-book av typen "Easy philosophy for career people". Små
huskelapper kan også være nyttige. De kan du kikke på mens du er på do - eh
- toalettet.
Trond Andresen
* Nicholas Ramm er den urbane hovedperson i den urbane Kartin Julsruds
skrekkfilm "1732 HØTTEN - MARERITTET HAR ET POSTNUMMER" om den
tilbakestående imaginære bygda med samme navn. Som Aftenpostens filmanmelder
PER HADDAL sier:
> .......I urbanismens tid må vi - også i norske filmer - motemessig
> regne med at alle som er bosatt utenfor Oslo blir fremstilt
> som sidrumpete bønder, som på Chat Noirs revyscene i gamle
> dager. Eller som enkle molboer eller dødelige hillbillies.
> Om inspirasjonen er brødrene Coen eller David Lynch, er
> amerikanerne makabert mye bedre.
>......(klipp)....
> Filmen er introdusert som en psykothriller full av feige
> mennesker, men har snarere allegoriske trekk, som en slags
> post-western via et kontrastspill mellom lys og mørke, godt
> og ondt. Og en allegori - post-westernsk eller ikke - bør
> knapt vurderes med skomakerrealismens øyemål. Men den bør i
> det minste holde en indre balanse, mønstre en trygghet på
> sin egen fabel.
> Det kan vi ikke finne i gjennomført grad her, enda vi kan
> se at skikkelige skuespillere forsøker å vri noe stilisert
> ut av rollene, at det finnes en forsøksvis form for
> eksentrisitet, at filmen er i nærheten av å berøre noe
> vesentlig, for eksempel det ondes problem i en
> tilsynelatende høyst alminnelig hverdag.
> "1732 Høtten" blir langt på vei å regne som en
> feilsending. Eller: Hvor i Høtten ville den?