siden KK-forum er forumet for norsk venstreside som under den kalde krigen
har trukket i venstreradikal lei, bort fra den rasjonelle og konsekvente
marxismen-leninismen så synes jeg det er på sin plass her med små drypp fra
mine opplevelser i Moskva, for å bøte på elendigheten, mener jeg.
Frank Bjerkholt skriver idag i Dagsavisen om hvor fæl Mao var, og tidligere
har han skrevet om hvor fæl Lenin var. Bjerkholt ser ikke forskjell på
disse, hopper lett bukk over den sino-sovjetiske konflikten, den
sovjetiske, Lenininspirerte kritikken av Maos kulturrevolusjon som
voluntairistisk og subjektiv-idealistisk, og bygger således oppunder
likhetstegnet mellom AKP (ml) og NKP, som KVJ er en eksponent for her på
KK-forum. Legg merke til likheten mellom den moralsk forstemmede
samfunnsrefseren KVJ`s og den erkekonservative tidligere utenriksredaktøren
for morgenbladet Frank Bjerkholts utgydelser, de gir uttrykk for ett og det
samme. For felles for de begge er at de i realiteten ikke mener noe,
bortsett fra en ting, at verden er fæl, fordi det dør mennesker her. Og jo
flere som dør, jo fælere er samfunnet. Vips, her er budskapet, og de som
stiller spørsmålstegn ved dette enkle kredoet er selv fæle, fordi de VIL at
folk skal dø. Vips, vips. Dette er spikeren som norsk senborgerskaps
ideologer febrilsk forsøker å koke suppe på.
Så til Moskva. Iflg. KVJ er jeg en stalinist fordi jeg ser at det fæle
samfunnet Sovjetunionen (det DØDE mennesker der) uansett har hatt en
funksjon i det 20. århundret. Her stiller altså KVJ på linje med
sikkerhetsklarerte medarbeidere ved den norske ambassaden, utplasert for å
verne vårt fedrelands fred og frihet mot frittenkeri og annen kommunistisk
innflytelse. Jeg er imidlertid en ekskludert stalinist, for i det såkalt
stalinistiske NKP så vil de heller ikke innse at Sovjetunionen som de har
støttet i det hele 20. århundret har hatt en funksjon, og at verden har
gått fremover. Problemet med denne måten å se det på er nemlig at det
setter krav til litt større innlevelse, litt mere fantasi, og dagens verden
blir ikke så enkel å dele inn i svart-hvitt som den engang var, under den
salige kalde krigen.
Før jeg dro til Moskva fikk jeg følgende hilsen med på veien fra redaktør i
Friheten, Hans Petter Hansen (som jeg forøvrig har et godt forhold til);
hadde det vært opp til ham så skulle alt vært som før, og jeg skulle fått
problemer her hjemme for min interesse for sovjetisk vitenskapsteori,
framfor som nå å kunne reise fritt dit over, på bekostning av sultne
russere. Ja, sånn kan det jo også sies, KVJ ville antagelig ha klappet ham
på skulderen og nikket forstemmet fornøyd.
Men i Moskva derimot er det større forståelse å få. Særlig likte de at jeg
var ekskludert fra NKP, det taler til min fordel der i østerled, det skaper
god stemning og alle åpner seg for meg. Så et tips til alle stakkars
forretningsfolk som møter muren i østerled, se til å bli ekskludert fra
NKP, det kan vise seg å være nøkkelen til en genuin global norsk innstilling.
dett var dett.
Sigurd