> I et innlegg i denne serien (3. sept.) referer Lars Staurset den gamle
> vitsen om at "ghoti" kunne ha vært en måte å skrive "fish" på på engelsk.
> (...)
> Selvfølgelig er dette bare tull. (...)
> Hvordan noe som i
> utgangspunktet er rent tøv, en flau vits, kan skape et problem av slike
> dimensjoner, er uforståelig for meg.
Det var då svært. KJ nemner sjølv nokre fleire eksempel på inkonsekvente
stavemåtar, både på engelsk og norsk. Innvikla skrivereglar skaper
problem for språkbrukarane, og det gjeld både dei som skriv morsmålet
sitt og dei som lærer språket seinare. Dei som lurer på dette, kan ta
ein kikk på diverse diskusjonsgrupper på Internett, der det står innlegg
som ikkje har vore gjennom nokon stavekontroll.
> Etter hvert som man støter
> på denne typen vanskelige ord I SIN LESNING, og virkelig har bruk for dem,
> innøves skrivemåten ganske raskt, såfremt grunnlaget er lagt, i og med at
> den det gjelder allerede behersker skrivemåten av et eller annet og etter
> hvert temmelig stort antall ord, f.eks. 10-15000 ord eller mer, som er helt
> alminnelig for en lese-skrive-kyndig voksen engelsktalende.
Nokre av oss er så heldige å hugse skriftbildet til kvart ord. Det gjer
det lettare å skrive korrekt "pterichthys", eller "through" og ikkje
"throuhg", for å ta noko vanlegare. For dei som ikkje har det slik, må
det vere mykje lettare å skrive "thru".
> Jeg er fullt klar over at ovenstående ikke er tilstrekkelig til å
> overbevise dem som av diverse grunner ikke er enig med meg i
> utgangspunktet. (Jeg tror jeg kjenner grunnene, men ønsker ikke å gjøre dem
> til et tema på dette tidspunktet.)
No blir eg nysgjerrig: Kva grunnar kan eg og andre ha for å vere usamd
med KJ, som han ikkje vil røpe for oss?
> Men for andre med et litt mer fleksibelt
> sinn, tror jeg det kan være oppklarende. Det beviser ikke, men er en
> begynnende illustrasjon av at problemene med å lære skriftlig engelsk ikke
> er så store som mange har lett for å anta når spørsmålet om 'vanskelige
> skriftspråk' diskuteres. (For et mer omfattende, men likevel utilstrekkelig
> resonnement, se min kronikk i KK 25-26 aug.)
Vanskane med engelsk var ikkje noka stor sak i kronikken. Engelsk var
brukt som eksempel på hovudtesa der: at alle skriftspråk er like gode
for brukarane sine, sjølv om dei har kompliserte reglar og er fjerne frå
talemålet. I innlegget mitt gjekk eg mot dette, og eg kan ikkje sjå at
KJ svarar på argumenta mine.
Lars Staurset