Man kan bli avvist som naiv, men i enhver samtale er det
påvirkningsmuligheter, på Hegelsk måte, for å si det slik, du påvirker et
menneske, som igjen vil påvirke andre mennesker, du har satt igang noe.
Selv om du er fattig, selv om du ikke kommer deg vekk, selv om du renner
gatelangs uten penger, uten sted å bo, og så videre.
Internettspekulanter får folk til å tro at internett gir frihet, at e-mail
gir frihet, det holder ikke, man kan space ut i dette, diskutere i det vide
og brede over landegrensene, og gi faen i forholda nær en, her og nå.
Internett og e-mail er på denne måten en flukt, en annen form for
destruktiv globalisering, selvfølgelig.
Man kan analysere dette, men så er det å gjøre noe med det, humor er et
våpen for å få mennesker ned på jorda, få dem ned fra pidestallen, få dem
til å slutte med denne internettfrikinga, prompe, for eksempel.
Men fra spøk til alvor, folk forstår ikke humor, hvilket sterk våpen det
er, utdriting, småmobbing, for å få folk i tale, jordnære mennesker fins
det mange av på kaféer i Oslo, ta dere en tur.
På mange måter er det det livet jeg selv lever, går på by'n hver dag, for å
skape en kafékultur, for å få folk i tale, for å gjenskape en offentlighet,
i det fri, de mest frie stedene som fins er kaféer, eller de minst ufrie,
fordi eierforholdene er steinhardt kapitalistiske, selvfølgelig, men der
møtes hvertfall folk, over landegrenser, miljøgrenser, og så videre, der
skapes meninger, kultur, kunst, samkvem, så kan man bli sterke, påvirke
mer, det er på kaféer det foregår, ikke på arbeidsplasser, kan man si, for
på arbeidsplasser er folk stort sett lurt til å tro at de er alene, det er
splitt og hersk, det er bare deg og sjefen din, deg og lønna di, så har man
en korrumpert fagorganisasjon, som luller deg inn i troen på at de gjør noe
for deg, mens de bare meler sin egen kake, og får Arbeiderpartiet til
makten som markedsliberaliserer seg mer og mer.
Når det gjelder andre måter å jobbe på, kan jeg henvise til at alle partier
er mulig å påvirke, når du tar målet av deg å påvirke personer i stedet for
en vag størrelse som et "parti", som bare er en sosial konstruksjon som
fikk et oppsving under den franske revolusjon, med inndelingen i
venstresida og høyresida i nasjonalkonventet, alle med på reviolusjonen, så
ble det institusjonalisert i Norge ved parlamentarismens gjennombrudd, nå
tror alle liksom at det er sånn det skal være.
Jeg samarbeider med folk uansett hvilket parti de formelt tilhører.
Bror Wyller