> 4. En form herfor er EU-tilpasningen som går bedre enn noensinne under
> "nei"-regjeringen", men EU er dog allerede på de fleste områder foreldet og
> anses mer og mer av den multinasjonale kapitalen og den amerikanske
> finanskapitalen og deres fremste politiske talerør: den amerikanske
> kongressen for en hemsko.
Kan du utdjupe dette, spesielt det om den multinasjonale (utanom den
amerikanske?) kapitalen?
KJ:
Kort: Selv store statsdannelser som EU og USA begynner etterhvert å bli små
i forhold til de store transnasjonale selskapene. En sjef i Siemens har
uttalt, at det på produktene deres ikke lenger burde stå "Made in Germany"
men "Made by Siemens". Legg merke til at han altså ikke ser "Made in EU" som
noe alternativ. En del tyder på, at disse selskapene anser selv EU med sine
ytterst begrensede restriksjoner på totalt eneherredømme fra disse
selskapenes side, ja endatil også USA med sine latterlige rester av
anti-trustlover, som irriterende hindre som må fjernes. Restene av
"demokrati" i EU er også en stein i skoen for disse folk (USA er det i dag
ikke lenger noensomhelst mening i å betegne som demokratisk i moderne
forstand), selvom EU som Hans Magnus Enzensberger sier regjeres etter et
system som mest ligner på Frankrike på Napoleon den 3.s tid. Margaret
Thatcher er motstander av den økonomisk-monetære union fordi hun anser den
som en "sosialistisk" hemsko for den totalt frie valutaspekulasjon som for
folk av hennes skole er en umistelig del av frikonkurransekapitalismen. Mye
tyder på at hun her er på linje med de dominerende av de transnasjonale.
MAI-avtalen er faktisk nå strandet på Frankrikes motstand: deler av EU har
nemlig et alvorlig problem med å tillate fri konkurranse på landbruksvarer
med USA - de kan da imøtese at store deler av deres bønder vil gå konkurs,
f.eks. folk som stemmer på Chirac og CDU/CSU. Naturforholdene i EU gjør, at
det er umulig med den form for ekstensivt landbruk som finnes i USA og som
kan utvikles i Russland. Dessuten er den økologiske bevegelsen i EU-landene
sterk og voksende, mens en slik omtrent ikke finnes i USA. Valgsystemet er
annerledes - gir muligheter for reelt opposisjonelle krefter. EU-landene har
også en fagforeningstradisjon, som USA har knust. USA og det
fascistoide/barbariske kapitalistiske diktatur i Kina (et barbari som
kulturrevolusjonen banet veien for) er derfor bedre støttespillere for de
transnasjonale enn EU. Det er derfor jeg sier at
> 5. Hovedinnvendingen mot et åpent og formalisert norsk medlemskap av EU er
> at Norge sammen med England foreløpig vil trekke EU i enda mer
> USA-underdanig og miljøfientlig retning. Det norske Arbeiderparti er
> tradisjonelt verdens mest høyreorienterte og USA-vennlige sosialdemokrati og
> det samme gjelder for de andre partiene på hver sine deler av spektret med
> mulig unntak av SV og RV.
LS:
Du har kanskje eit poeng her, men å argumentere mot medlemskap på den
måten fører iallfall ikkje fram. Ein kan like godt snu argumentet og
seie, som ja-sida, at Noreg bør inn for å bli påverka av det
"miljøvennlege" og "sjølvstendige" EU.
Men jeg sier jo ingen av delene. Problemet for EU-motstandere i Norge er at
de ser verden alt for enkelt. Det kan man forstå, når det gjelder de som
ikke er sosialister. Men sosialister burde kunne se, at hovedmotsetningen i
verden ikke går mellom EU og ikke-EU! Eller mellom det "gode" Norge og
resten! Staten Norge er urokkelig på den gale siden i verdenssammenheng også
med sin "nei til EU"-"regjering". Om det for menneskehetens fremtidige
overlevelse (og den er det jo som bør interessere oss som sosialister verd
navnet, ikke bare nordmennenes) er best at Norge er "utenfor" EU er et
spørsmål det er nesten umulig å svare på, særlig etter at forskjellen er
blitt så mikroskopisk som vel mulig mellom innenfor og "utenfor". EU-kampen
i Norge virker **i sin nåværende form** mest forvirrende, lammende og
demoraliserende på kampen for fornuftige saker, fordi den bygger på
illusjoner, som etterhvert **må** bli punktert, som det skjer nå med
"Nei-regjeringen". Det er faktisk den norske EU-kampens skyld, at Norge nå
blir underlagt EU mere effektivt og snedig enn mange medlemsland. Det jeg
ønsker, er først og fremst, at sosialister skal fremstå som sosialister og
ikke som målbundne av det taktiske hensynet til nasjonal innskrenkethet og
fremmedfrykt og dermed som de hissigste forsvarere av en likevel illusorisk
grensekontroll som utføres av den kapitalistiske reststaten i Norge. Denne
grensekontrollen vil aldri kunne bli utført i vår interesse, sålenge
mennesker i Norge er underlagt den kapitalistiske tvangstenkning og landet
derfor (i likhet med alle andre) domineres fullstendig politisk av en evig
runddans av sjatteringer av stadig mer galopperende idioti og galskap.
Vh. Karsten Johansen