Det farer en ulykke over landet - ulykken er Bondevikregjeringen.
Kjell Magne Bondevik og hans drabanter sender regninga for "kjøpefesten" til de svakest økonomisk stilte i samfunnet.
Denne regjeringen som i sin erklæring fra Voksenåsen la vekt på at det var oppstått uheldige forskjeller i Norge, dette tok de mål av seg til å endre på. Det skal ikke være slike forskjeller i Norge slo disse i fellesskap fast.
Regjeringen Bondevik lovet en melding til Stortinget om "Forskjells Norge". Den kommer aldri - den er nå varslet som en "levekårsmelding" uten at fattigdoms-problematikken er berørt spesielt, sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa sine egne ord.
Det tok regjeringen under 1 år å fastslå at det ikke er fattigdom i Norge og selvfølgelig heller ikke forskjeller mellom store lag av folket.
Som leder i Arbeidssøkerforbundet kan jeg garantere alle at det finnes fattigdom satt i system av det offentlige. Bort i mot alle grupper som av en eller annen årsak er kommet i et uønsket økonomisk avhengighetsforhold til det offentlige, kommer før eller siden til et punkt der de må redusere sin livs- og levestandard på en måte som ingen andre grupper i samfunnet ville ha funnet seg i.
Jfr. den sabelraslingen til store grupper fagorganiserte som i disse dager varsler et tøft lønnsoppgjør til våren, dersom ikke regjeringen får orden på den norske økonomien. Renteoppgangen må ned, slik at det de fikk til lønnsoppgjøret nå i år ikke blir spist opp.
Dette har vi i Arbeidssøkerforbundet stor forståelse for - men vi har ikke hørt et kløyva ord fra disse gruppene når det gjelder den foreslåtte "økningen" av grunnbeløpet i folketrygden i det fremlagte statsbudsjettet for 1999. Den foreslåtte økningen dekker ikke opp for prisstigningen siste år, men det betyr vel ikke noe for arbeidstakerorganisasjonene - eller er vi bare en glemt gruppe?
Den økonomiske politikken, kontantstøtten, de foreslåtte endringene av reglene for rehabilitering- og attføring og sykelønnsordningen er hver for seg og samlet sett kun egnet til å skape økte forskjeller mellom borgere i Norge.
Renteøkningen rammer stadig flere grupper på en slik måte at de får betalings-problemer og faren for at stadig flere skal ende opp som sosialhjelpsmottagere øker for hver dag. Dette resultatet har vi ikke sett i sin fulle bredde enda, p.g.a. at den først slår inn i økonomien til folk nå i oktober med full tyngde.
Kontantstøtten er med på å jage deltidsarbeidene kvinner hjem til kjøkkenbenken. Dette er regjeringens fanesak og skal gjennomføres, koste hva det vil. Dette til tross for at flertallet av norske kvinner ønsker barnehageplass til barna sine.
De foreslåtte endringene i regelverket for rehabilitering- og attføring er kun med på å sette enda større grupper i et økonomisk uføre. Her er det i all hovedsak slik at det er unge med medfødte yrkeshemninger som vil tjene på endringene, og det er bra. Men det har seg da fortsatt slik at flertallet av de som kommer inn under denne ordningen fortsatt er tidligere yrkesaktive, gjerne eldre langtidsledige og mennesker med en eller annen kronisk sykdom eller skade.
Begrunnelsen for forslaget fra regjeringen er at de vil hindre en fortsatt vekst i antallet uføretrygdete her i landet. Det er jo i seg selv muligens et bra utgangspunkt for politikken til regjeringen, men de glemmer noe vesentlig! Folk som ved siden av en skrantende helse er nødt til å kjempe for økonomien for seg og sin familie hver dag, har ikke overskudd til å bli med på en lang og til tider håpløs kamp for å komme tilbake i yrkesaktivitet.
Ikke nok med at regjeringen vil endre dette regelverket til det verre, men de vil samtidig øke egenandelene til helsevesenet. Hvilke grupper blir først og fremst rammet av dette??
Jo - kronisk syke og barnefamilier.
Eller er det slik at regjeringen håper at flere og flere skal falle utenfor de såkalte velferdsordningene??
Det er absolutt grunnlag for å stille seg spørsmålet, etter at vi ha fått statsbudsjettet for 1999 - her foreslår regjeringen å øke beløpet arbeidstakeren må ha tjent, før en har rett til sykepenger. Hele 200.000 arbeidstakere i Norge vil miste sin rett til sykepenger fra folketrygden dersom dette forslaget går igjennom i Stortinget.
Arbeidsgiverperioden blir riktignok forlenget med en uke fra det som gjelder i dag, men de som blir langtidssykemeldte mister altså retten til sykepenger etter tre uker.
Er det i samme statsbudsjett gjort plass til en økning av sosialhjelpsutbetalingene til denne gruppen. Nei - men økte egenandeler til helsevesenet skal de få lov til å betale.
Sosialministeren lovet at det skulle komme et nytt rundskriv vedrørende Lov om sosialetjenester (LOST) i løpet av høsten -98, det er ikke kommet enda.
Arbeidssøkerforbundet har hele tiden ment at et rundskriv i denne forbindelse ikke er nok, kommunene gjør som de vil allikevel i forhold til livsoppholdssatsene og hva disse skal være ment å dekke. Det gjør kommunene i dag, og i følge fylkesmennene er det overveiende sannsynlig at de vil fortsette med det, selv om det kommer et nytt rundskriv fra departementet.
Vi tror heller ikke at det hjelper at en eventuell sosialhjelpsmottaker kan få kontantstøtte i sin situasjon. Dette vil de fleste kommuner regne inn i livsoppholdsbeløpet, slik at overføringen på kr. 36.000 blir en indirekte overføring til kommunene isteden for at den kommer barnefamiliene til gode. Noen ser på kontantstøtten som et gode, Arbeidssøkerforbundet gjør ikke det.
I følge LOST skal alle andre muligheter til å skaffe seg inntekt være forsøkt før en kan påregne å få sosialhjelp, det har vi ikke noe problem med å forstå. Men =85=85
Dersom en sosialhjelpsmottaker er arbeidssøker med rett til dagpenger, med barnehageplass til barnet, kan konsekvensen bli at arbeidssøkeren tvinges til å ta barnet ut av barnehagen. Dette fordi at sosialkontoret vil kreve at klienten skal søke om kontantstøtte som klienten deretter må bruke til sitt eget livsopphold, i stedet for å la det komme barnet til gode. Alt dette for at kommunen skal få redusert sine egne utgifter til sosialhjelp. Det som deretter kan skje er at arbeidssøkeren får tilbud om arbeid/tiltak fra arbeidskontoret, som vedkommende må si nei til. Nettopp fordi at vedkommende ikke har muligheter for at noen kan passe barnet. Vedkommende blir da ikke lenger betraktet som reel arbeidssøker og resultatet av dette kan bli at en mister retten til dagpenger.
Resultatet blir at sosialkontoret blir belastet med hele livsoppholdet til klienten. Det blir helt sikkert adskillig dyrere for kommunen over tid, enn om vedkommende hadde fått beholde barnehageplassen til barnet. Da hadde muligheten vært langt større for at klienten ville kunne komme seg ut i yrkesaktivitet, og kommunen ville bli spart for ytterligere utgifter.
Til slutt, Arbeidssøkerforbundet kan ikke erindre at de grupper vi her snakker om har blitt angrepet meden slik styrke noen gang, mange harde trøkker har vi måttet tåle i de senere år, men maken til dette har vi aldri opplevet.
Vi var optimistiske når Bondevikregjeringen lovet at de ville se på Forskjells Norge, men vi hadde ikke i våre villeste fantasier trodd at de skulle flå oss ytterligere for å sementere en fra før vanskelig situasjon. Enden på visa er jo blitt det stikk motsatte av det vi oppfattet at de ville gjøre, bedre situasjonen for disse gruppene.
Vi forstår alle, at det er det deltidsarbeidende, arbeidssøkere, yrkeshemmede, aleneforeldre og uføre i Norge sin skyld - at børsen og kroneverdien raser nedover, ikke sant.
Er det noen som snakket om at regjeringen i bestefall driver med løftebrudd - Arbeidssøkerforbundet vil karakterisere det Bondevikregjeringen driver med for FANEFLUKT.
Med vennlig hilsen
Arbeidssøkerforbundet i Norge
Harald Trulsrud
Leder i Landsstyret
Adresse:
Grensen 8, 0159 Oslo
Tlf. 22330563/92630837
Epost: AFO-forbundet@oslo.online.no
http://home.powertech.no/haraldfa/AFO/index.html