>Den ukuelige pessimist KVJ glemmer et vesentlig punkt i sin iver etter å
>helle enda en kald bøtte vann over utspill som ikke er preget av det samme
>grenseløse svartsyn som ser ut til å være hans politiske rettesnor.
"Ukuelig pessimist". "Grenseløst svartsyn". Ja det er jo glimrende
argumenter. Det er jamngodt med å være spedalsk, hvis ikke man mener at
fremskrittet er grunntonen i verdens utvikling. Slik argumentasjon viser i
virkeligheten bare, at de som bruker den, har en religiøs tro på
"fremskrittet". Slik ble det f.eks. "argumentert" i sin tid mot Churchill,
fordi han ikke trodde på "Peace in our time". Chamberlain var "optimist" i
synet på Hitler. Churchill var "pessimist", basta, og dermed ble alt hva han
sa uinteressant (inntil det plutselig ble interessant).
Men tro ikke på julenissen! Tro på analyser. "Optimismen" er kapitalens
moderne religionsform - "tenk positivt" osv. (om hva?) Det er ren magi.
Børsene tror mange går opp eller ned på grunn av "optimisme" og "pessimisme"
- hvor de så kommer fra. Derfor må pessimismen forjages fra vår midte. Vi må
tenke positivt. Det er orwellsk nytale - intet heter dårlig - det heter
minusgod. "Den som er negativ, har i det minste dette: at han er negativ til
noe. Den som er positiv har intet" (Søren Kierkegård). Typisk nok siterte
Trond ikke mine argumenter, at EØS-avtalen ikke vil få flertall mot seg før
SV og RV har flertall på Stortinget, og:
Venstresida har i alle år krevd "Norge ut av
NATO". Norge ut av EØS har ikke mer sannsynlighet for å lykkes enn dette
NATO-kravet har vist seg å ha. Slike krav fungerte i en viss periode som
radikaliseringsgrunnlag for mange. I dag er verden blitt en helt annen, og
bare få veldig spesielle personer lar seg bevege av et krav om ut av EØS. De
fleste innser helt korrekt at det er utrolig urealistisk å tenke seg dette
kravet gjennomført i dagens verden med det nesten urokkelige styrkeforholdet
mellom borgerlige og antikapitalistiske krefter, som har ligget noenlunde
fast helt siden annen verdenskrig, ja egentlig helt fra den russiske
revolusjons endelige nederlag rundt 1923, for nå i de senere år raskt å gå
mot et nytt despoti.
Altså: reelle forsøk på demokratiserende politiske forandringer har i vår
del av verden ikke funnet sted siden ca. 1923. Styrkeforholdet mellom, og
avgrensningen av politiske grupperinger har tross "demokrati" i snart 80 år
vist en rent ut forbløffende konstans, hvis vi ser bort fra en stadig
tendens til at populistisk demagogi og reaksjonært despoti avløser
"demokratiet" i kriseperioder - dvs. så snart velgerne virkelig begynner å
eksperimentere med å stemme til venstre, å bruke stemmeretten til noe annet
enn å bekrefte de herskende forhold. Legg merke til reaksjonen på valget i
Sverige nylig: Persson truer med øyeblikkelig nyvalg - ber velgerne gjøre
"leksa om igjen" fordi riksdagen er blitt for venstrevridd. Det samme
skjedde, da folkeavstemningen om EU fikk "feil" utfall i Danmark: ny
avstemning kort tid etter med ønsket resultat. Demokrati? Gallupinstitutter
og "aviser" osv. brukes mer og mer systematisk for å styre opinionen, det er
veldokumentert. For noen år siden var kugalskap et kjempeoppslag overalt.
Den nylige sensasjonelle meldingen om 30 tilfeller av kugalskap i Portugal
har fått EEN liten bortgjemt notis i Aftenposten - den nyheten passer jo
svært dårlig med inngåelsen av veterinæravtalen nå. Men åhh - vi har jammen
demokrati og ytringsfrihet her. Og det er lett å få opphevet EØS-avtalen via
leserinnlegg osv., de snille onklene i EU skal nok hjelpe oss og vi må for
all del ikke røpe vår tvil på demokratiets sterke posisjon.
Det er å holde seg selv for narr å late politisk som om man tror på noe
alvor bak alle de norske søndagsskole-kravene om fred og frihet og gratis is
til alle barn. Medvind på alle sykkelstier som en vittig hund krevet i
Danmark - og han ble valgt på sin ironi. Aftenposten er alltid for alt dette
gode og i flotte farger, særlig i lørdagsutgaven. "Peace in our time".
Osloavtalen er Norges gave til verden osv. Men en israelsk fascist er blitt
utenriksminister og Tyrkia og Israel planlegger krig mot Syria sammen med
USA - det står det ikke noe om - det hører jeg på BBC (men de er vel
"pessimister"). I Norge tror nesten alle at verden handler om Norges godhet
og fremgang, fordi "verden" = dagsrevyen. Som Brecht slo fast allerede på
trettitallet: nasjonalismen må utryddes fordi man blir dum av å møte den.
>Og det gjelder EØS-avtalen, hvor jeg er villig til å vedde en øl på at
>flertallet av befolkninga, og av pressekorpset, ikke veit at
>Frihandelsavtalen automatisk trer i kraft hvis EØS-avtalen sies opp. Jeg er
>villig til å vedde enda en øl på at de tror Norge vil stå på bar bakke og må
>reforhandle retten til å eksportere varer tollfritt inn i EU.
Jeg tror ikke befolkninga gidder å vedde imot deg. De har nemlig skjønt, at
deres norske og utenlandske herskere har strenge grenser for hva de synes er
morsomt og at de definitivt ikke vil synes, at en oppsagt EØS-avtale er spor
morsomt. Og da blir det fali' å være for slikt, så det er ikke morsomt. Det
er "urealistisk". Det vil koste noe. Det er mye hyggeligere å kjøpe sin VG
og være som alle de andre, juble med når Norge vinner osv. Men vi er skam
mot EU, bare det ikke koster noe. Vi er for demokrati overalt, bare det ikke
koster oss noe. Vi er for miljøvern, men vi vil ikke betale til
kollektivtransport. Altså er vi mest for miljøvern i Murmansk og ellers i
det møkkete utlandet. Vi er mot EU, bare det ser ut som om vi ikke er medlem
og vi slipper å ta stilling til alt det som kommer dernedefra og samarbeide
med de som er underkastet det.
>Og bare ved å *reise* et alternativ gjør man det straks litt mindre
>urealistisk. De politiske prosesser fungerer nemlig slik at
>jo mer et alternativ fremmes, jo mer realistisk vil det fortone seg.
Sancta simplicitas - oh hellige enfold. Jo mer alternativet: ut av NATO ble
fremmet i Hellas i sin tid, jo nærmere rykket militærdiktaturet. Det hjalp
svært lite, at det "fortonet seg realistisk" å forlate NATO. Jo mer Allende
fremmet sitt alternativ i Chile, jo mer arbeidet USA på militærkuppet. Men
Allende trodde på demokratiet (han var "optimist"). Brandt fikk meget
beleilig avslørt en spion hos seg. Palme ble myrdet få dager før han skulle
møte Gorbatjov. Rabin ble myrdet (få dager før virket hans poltikk veldig
realistisk). Gorbatjov ble vippet av pinnen. Lafontaine ble knivstukket.
Clinton "myrdes" på en human måte - han er jo ikke så farlig. I Indonesia
arbeides det på en ny fascisme, tradisjonen fra 66 tas opp igjen - de fleste
her aner intet om historiens største massemord på kommunister utenfor
Tyskland og den "sosialistiske" blokk. Historiebøkene for videregående tier
om det som om så mye annet. De er jo godkjent av departementet.
Vh. Karsten Johansen