mer om EØS mm.
Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Sat, 31 Oct 1998 19:57:15 +0100 (MET)
For å presisere mitt synspunkt: Venstresida har i alle år krevd "Norge ut av
NATO". Norge ut av EØS har ikke mer sannsynlighet for å lykkes enn dette
NATO-kravet har vist seg å ha. Slike krav fungerte i en viss periode som
radikaliseringsgrunnlag for mange. I dag er verden blitt en helt annen, og
bare få veldig spesielle personer lar seg bevege av et krav om ut av EØS. De
fleste innser helt korrekt at det er utrolig urealistisk å tenke seg dette
kravet gjennomført i dagens verden med det nesten urokkelige styrkeforholdet
mellom borgerlige og antikapitalistiske krefter, som har ligget noenlunde
fast helt siden annen verdenskrig, ja egentlig helt fra den russiske
revolusjons endelige nederlag rundt 1923, for nå i de senere år raskt å gå
mot et nytt despoti. Ved likevel å reise kravet med gravens alvor oppnår
venstresida bare å markere seg som enten en flokk tilbakeskuende og naive
drømmere uten bakkekontakt, eller som vanlige triste politiske svindlere som
alle de andre. Venstresida må tvertom vise folk, at vi ser veldig realistisk
på situasjonen og derfor veldig pessimistisk på menneskehetens muligheter
for i det hele tatt å overleve de neste la oss si femti år med en eller
annen form for kultur. Vi må få folk til å forstå, hvor alvorlig
menneskehetens situasjon faktisk er slik vi ser det, og at vi derfor finner
det helt bortkastet med tradisjonell "politikk", valgmanifester, "krav" osv.
i dagens verden, fordi dette forutsetter et utviklet demokrati som knapt nok
eksisterer på papiret. Dessverre har også på venstresida veldig få i praksis
innsett hvordan den virkelige situasjon egentlig er. Innerst inne aner de
fleste dette. De vet nok en masse, men orker ikke å ta inn over seg det som
sunn fornuft og logikk må konkludere ut fra dette. Det er lettere å
fortrenge virkeligheten, jeg selv gjør det også.
99% av menneskeheten synes i dag ikke villig til, som vi sier på dansk, å
tenke fra nese til munn. De vil bare overleve, til prisen av et
hvilketsomhelst avgrunnsdypt fall ned i enda mer umenneskelighet og
konsumgalskap enn det som allerede er realisert, alt mens de hjemme i
familiens skjød dyrker sine private gulrøtter og den såkalte individualismen
som de tror finnes blant millioner av eksakt ensrettede konsumidioter som i
samme sekund hver kveld ler av de samme talentløse såpeforestillingene på
TV. Derfor er det mest sannsynlige, som den tyske forfatter Carl Amery slår
fast i en bok fra i år: at Hitler og Auschwitz bare var den spede
begynnelsen på det 21. århundre. En menneskehet, som man kunne forvente
ville skape et bedre samfunn, hadde ikke etter "avsløringen" av Auschwitz
bare gått videre, som om intet hadde hendt. Men, som Georg Johannesen har
sagt i en av sine mest treffende karakteristikker av det moderne
massemennesket: "Alle forsto Hitler straks". Det var ikke noen avsløring,
nesten alle visste om og godtok folkemord og likvidasjoner av
opposisjonelle, og folk som sto i blod til over hodet på "jobben", vendte
uanfektet hjem til sin families festning hver kveld, spilte piano og dyrket
sine "interesser" som "kultiverte" monstre. Det er i dag en påstand, som
trenger kraftige beviser som kun kan leveres av historiske omveltninger, at
de fleste mennesker overhodet har anlegg for det minimum av tenkning, moral
og fornuft, som er forutsetningen for et samfunn. Hver dags begivenheter
bringer nye tegn på, at det motsatte er tilfellet. Likevel er man nødt til å
anta, at det finnes et mikroskopisk håp, på samme måten som de
opposisjonelle under Stalins terror, inntil man ikke kan lengre.
Vh. Karsten Johansen