Re:_Unge_gutter_skyr_skjønnlitteratur
Bror Tom Kjetil Wyller (b.t.k.wyller@hfstud.uio.no)
Thu, 29 Oct 1998 14:03:17 +0100
Debatten begynner å bevege seg i fornuftig retning. Svein Arne Tinnesand,
Mathias Bismo, og alle sammen har mye fornuftig å komme med.
Ta først det problemet som var utgangspunktet for Solveig Mikkelsen, det
konkrete at unge gutter leser lite, spesielt i forhold til jevnaldrende
jenter.
Jeg kjenner disse menneskene, til dels, fra en rekke kulturarrangementer,
for eksempel, med techno-musikk, dance, hiphop, triphop, og så videre,
denne kulturen er storkonsument av musikk, ikke så mye av bøker.
Musikk må kunne sies å være på fremmarsj.
Gutter er nokså tøffe, for tiden, i den alderen, steinharde, driver med
data, bruker mye tid på det, motsatt jenter, som ikke gjør det så mye,
gutta driver med data, spill, internett, slikt, surfer på internett, gutta
surfer nok mer på internett enn jentene, det å surfe på internett er regnet
som kult, sammen med det å spille spill.
Det andre problemet, om dette er noe problem, er ikke så lett å svare på i
en håndvending. Boken er bra, det mener jeg, det er skrevet mye bra
skjønnlitteratur, på anstendige forlag, men denne enveis-kommunikasjonen
fenger kanskje ikke så mye som før, det interaktive trekker nok flere til seg.
Så det må kunne sies å være bra.
Dette med at kvinner nå gjennomgående er flinkere på skolen enn gutter, er
ikke udelt positivt, for kvinnene, for det er å være skoleflink også, kan
man si, jentene kan kritiseres for mer å sluke ting rått, "flink pike" er
en betegnelse som dekker veldig mange jenter.
Men når det er sagt, er jeg av den mening at den kultiverte samtalen er det
ikke så ofte jeg opplever, med beleste folk som kan trekke inn historie,
fra alle fagfelt, filosofi, hvor det dagligdagse blir gjenstand for en
analyse, hvor linjer blir trukket, til politisk arbeid, til det private, om
hverandre, en samtale som utvikler, som man går styrket ut fra.
Dannelse er på denne måten fint, som en felles referanse, man kan for
eksempel si at har man lest Sigrid Undset, kan man forstå mer av
middelalderen og kvinners situasjon enn hvis man ikke har det, på den måten
kan bøker være utviklende.
Videre kan Knut Hamsun leses som en fyr som prøvde å orientere seg i
verden, i en ny mer mangslungen verden, og slet, sultet, led, kom med
idéer, var gründer, bajas, og så videre, og opplevde mer almenmenneskelige
ting som kjærlighet.
Men den politiske roman i dag har dårlige kår i Norge, det fins ikke nå
noen som skriver gode politiske romaner, såvidt jeg kan se. Romaner som
kunsterisk oppfordrer til handling.
Kan det være fordi forlagene er blitt mer kommersielle, at selv Oktober er
eid av Aschehoug, og så videre.
Jeg bare spør.
Bror Wyller