Ungdom og boklesing
Arne Eriksen (arne@trollnet.no)
Thu, 29 Oct 1998 09:38:16
En side av denne debatten er den evige konstateringen av og moraliseringen
over forfallet blant tidens ungdom, fordi de gjør noe annet enn "vi"
gjorde. Men delvis er debatten basert på en observasjon av en endring som
nylig har inntrådt. Er det egentlig så ille at ungdommer i dag leser færre
bøker enn "vi" gjorde? Hvilke bøker er det skolen og bokbransjen tilbyr de
unge i dag?
Flertallet blant gutter har aldri vært storforbrukere av skjønnlitteratur,
heller ikke før "Quake", "Kombat" og andre cyberspill. Men det er vel
riktig at mindretallet som har lest noen bøker nå og da, har blitt
ytterligere desimert. Hva kan så det komme av?
Jeg tror ikke dataspillenes tiltrekning er hele forklaringen. Dataspill kan
være fengslende i begynnelsen, men de blir i lengden kjedelige. Spilleren,
eller spillerne, sitter foran skjermen i en verden som blir mer og mer
tydelig kunstig og mindre og mindre interessant. De elleville effektene
blir etterhvert anstrengende mas, også for unge gutter. Men hvorfor kan
ikke litteraturen konkurrere?
Min hypotese om årsaken til mindre konsum av skjønnlitteratur er to-delt,
basert på to pågående samfunnsendringert:
1. Teknologien.Tilbudet av alternative media har økt sterkt, med dataspill,
datamaskiner og internett, video og lett tilgjengelige filmer på utallige
TV-kanaler. Disse alternativene stjeler tid og oppmerksomhet som ellers
kunne ha kommet litteraturen til gode. Dette har andre nevnt mer utførlig.
2. Kommersialiseringen. Det pågår i dag en overproduksjon og overutgivelse
av bøker. Dette er motivert ut fra forlagenes økonomiske interesser som jeg
ikke skal utdype her. Det foregår en konsentrasjon av eierinteresser bak
forlag, avisutgivelse og TV-kanaler som eies av samme"media- konsern", som
lar markedsanalysene styre driften også av forlagene. Ungdommer og andre
oversvømmes av industrielt produserte potensielle "bestsellers" av minimal
interesse og nytteverdi, og det blir lengre mellom perlene.
Leseropplevelsene har fått varekarakter, og utgivelsene tilpasses den
etterspørsel som forlagene tror ligger i markedet. Denne mer industrielle
produksjonen gjenspeiles også i de norske bokklubbene, som pretenderer å ha
et litterært siktemål. Samtidig opprettholdes dannelsesidealet om at man
bør "lese bøker", som utnyttes kynisk av forlagene.
Foreldregenerasjonens lovprising av det å "lese bøker" oppleves av
ungdommer som merkverdig og uforståelig moralisering i forhold til all
dritten som legges ut på markedet i form av bøker. Dette kan
foreldregenerasjonen takle, med sitt etablerte forhold til "bøker" vet de
hva de kan se nærmere på og hva de kan ignorere. Men hvorfor skal ungdom la
seg lure av spekulativ forlagsreklame? En effektiv forsvarsmekanisme er å
snu ryggen til alle bøker. La forlagene jamre over at alt ikke blir
konsumert, det trenger ikke være noen ulykke for befolkningen.
Vi må være villige til å gå i oss sjøl og innse at det å "lese ei bok" i
dag ikke er det samme som det var for tretti år siden, på grunn av at bokas
innhold har endret seg i mellomtida. Hvis bokbransjen er blitt sterkere
kommersialisert, er det ikke nødvendigvis ei uheldig utvikling at ungdom er
mer skeptisk og kritisk innstilt til den samme bransjen enn "vi" var for
tjue-tretti år siden, og fremdeles er av gammel vane.
Hva kan gjøres? Det er lenge siden jeg hadde noen erfaring med skolen, men
min hukommelse forteller meg at interessen for bøker ikke kom på grunn av -
men til tross for - presentasjonen av litteratur via skolen. Det var
oppdagelse av bøker via kanaler utenfor skolen som ga undertegnede et hint
om at bøker kan være interessante. I prinsippet vil jeg påstå at
presentasjonen av litteratur for ungdom i skolen er autoritær og
pensumrelatert. I stedet for de verkene som lærere og magistre regner for
klassikere, burde elevene enten få lov til å finne bøker sjøl, eller
lærerne burde hjelpe dem til bøker fra årets eller forrige års utgivelser
som omhandler ungdommers oppvekstsituasjon i dag. I prinsippet må
ungdommenes øyne for litteraturen åpnes ved at skolen viser at litteraturen
gir innsikt i ungdommenes egen - vanligvis vanskelige - livssituasjon. Hvis
det er skolens mål å vekke elevenes interesse for litteratur, så må skolen
renonsere på den autoritære holdningen om å formidle lærergenerasjonens
dannelse til dagens elever. (Her ligger en potensiell konflikt der kanskje
lærergenerasjonens holdninger og idealer får fortrinnsrett oftere enn
lærerne sjøl kan se). Det er denne tilliten til at ungdom kan skape noe bra
uten vår styrende hånd det ofte skorter på. Hvis bøker forteller
tenåringene noe av relevans for dem, som dataspill ikke kan vise, vil
elevenes interesse for litteratur vekkes, og de vil lese mer og skaffe seg
en dannelse, som kanskje blir en helt annen enn lærergenerasjonens. Og det
kan kanskje være like bra.
Lærere vil sannsynligvis fortelle meg at jeg med dette slår inn åpne
dører. På bakgrunn av erfaring med så mange slags lærere er jeg ikke
overbevist om at så er tilfelle. Pedagogikken har mange ganger vært ei
maske for autoritære holdninger. Fortsett å snakke over hodet på
ungdommene, fortell dem for eksempel at de ikke er modne for elevdemokrati.
Det lærer ungdommene av, men kanskje ikke det som pedagogen ønsker de
skulle tilegne seg.
Min konklusjon er at det er ikke nødvendigvis noe alvorlig faresignal om
ungdom ikke leser like mange bøker som "vi" gjorde. Det kan finnes
fornuftige grunner til å gjøre noe annet og styre unna bokflommen. Det er
likevel håp. Jeg har sett at folk uten interesse for litteratur, unge og
eldre, graver seg ned i bøker og blader når de først har behov for
informasjon, og hvisde ser at informasjonen de finner er relevant.
vennlig hilsen
Arne Eriksen
Postboks 937
9001 Tromsø
e-mail: arne@trollnet.no
tlf. +47 77687034