SV:_Unge_gutter_skyr_skjønnlitteratur

Sonja Tinnesand (sonjadt@online.no)
Wed, 28 Oct 1998 17:02:26 +0100

Hvofor leser gutter mindre enn jenter, hvorfor leser "vi" mindre enn
før, og er det egentlig noe å bekymre seg over?

Undersøkelsen som er det referert til i denne diskusjonen
http://www.ssb.no/www-open/samfunnsspeilet/utg/9804/3.shtml
og statistikken http://samson.bibtils.no/pressm11.htm for bibliotekene
viser denne tendensen.

Hva skyldes denne nedgangen? Bror Tom Kjetil Wyller mener i sitt innlegg at dette er beviset på at utdanningsamfunnet slår sprekker. Christian Jacobsen mener at det skyldes at vi spiller dataspill i stedenfor å lese, mens Arild Hansen mener tydligvis at skyldes mangel på "maskulin" litteratur. Mattias Bismo synes tydlig å tro atdet skyldes den politiske "tidsånden". Jeg tror forsåvidt at alle dise forklaringene kan ha noe for seg, men ingen av dem forklarer fullt ut det som skjer. Ikke minst i forhold til det første spørsmålet hvorfor gutter leser mindre enn jenter. Dette begynner å bli en markert forskjell, andre slike forskjeller er at jenter er flinkere på skolen enn gutter, at flere jenter tar høyere utdannelse, at jenter går politisk til venstre gutter til høyre etc. etc. Hvordan disse forskjellene skal forstås er ikke lett å si, men det som er sikkert at kjønnsrollene har endret seg fra "far ror, mor syr" perioden.

Uansett hvilke betraktninger en gjør seg om årsaker til dalene leselyst blant gutter (og jenter) blir det vigtigste spørsmålet: Betyr dette noe, er det noe å bry seg om?

Ja, jeg tror det er noe å bry seg om. Fordi det handlerom politikk og politisk makt og avmakt. Lesing er grunnlaget for all tekstforståelse, uten grunnleggende og gode lesekunnskaper vil evnen til å
forstå tekster bli dårligere. Dette vil igjen føre til at evnen til å orientere seg og holde seg informert i det som har blitt kalt informasjonssamfunnet svekkes, noe som fører til at kunnskapnivået svekkes. Noe som fører til at kapitalens-, byråkratiets- og politikkens makteliter styrker seg. Igjen kan folk styres ut fra "brød og sirkus" tankegangen.

Derfor må progresive ta dette med lesing på alvor. Vi må påta oss å være de ideologiske motkreftene mot "infotainment" og "sirkus", og for lesing og kunnskapsspredning. Vi må i motsetning til Mathias Bismos svevende tradisjonelle agitatoriske venstresynpunkter også påta oss å være de praktiske motkreftene mot fordummingstendensene gjennom å være de som i kommunestyrer, fylkesting og Storting fremmer forslag om bedre skoler, om penger til bibliotekene og om midler til voksenopplysningsorganisasjonene o.s.v. nettopp som en del av kampen mot kunnskapsløshet og avmakt.

Konklusjonen må altså være: Å få folk til å lese er like viktig i dag, som det var ved overgangen til industrisamfunnet i forrige århundre. Også i overgangen til det som enkelte kaller kunnskaps,- og informasjonsamfunnet vil folks lesekunnskaper være avgjørende for hvilke posisjoner de kan ta
både som individer og som sosiale klasser.

mvh
Svein Arne Tinnesand