I frigjøringsdagene i mai 1945 og senere fikk norske jenter som hadde hatt
tyske soldater som kjærester sin straff selv om det ikke fantes noen som
helst lovbestemmelse om dette. De ble utsatt for folks hevn etter fem års
tysk okkupasjon. Unge gutter i og utenfor de norske militære styrker ga
tyskerjentene juling, rev av dem klærne og skamklipte dem mens mange
tilskuere spyttet på dem. De ble satt til å vaske gulv og latriner i
militærbrakkene.
Politiet organiserte ni leire for tyskerjenter i Norge. Den største av dem,
Hovedøya ved Oslo, hadde plass til 2000. De siste slapp ut derfra så sent
som i april 1946.
Nå ser det ut til at forfølgelsen av tyskertøsene var enda mer omfattende
enn før antatt. Førstearkivar ved riksarkivet, Kåre Olsen, sier i sin nye
bok at så mange som 14 000 tyskerjenter har vært internert i leire.
Aggresjonen mot tyskertøsene avspeilet seg i alle institusjoner, også i
rettsvesenet og psykiatrien.
Behandlingen av tyskertøsene har nesten vært et ikke-tema i norsk
etterkrigshistorie. Egentlig har hele rettsoppgjøret i Norge vært et
tabu-belagt område, for det har vist seg at mange dommere og sakkyndige som
var inne i disse sakene selv hadde sine svin på skogen i forhold til
tyskerne og okkupasjonsmakten.
Historien om de skamklipte tyskertøsene viser bestialiteten ved den norske
rettsoppfatning like etter krigens slutt. De svakeste av de svake, unge
jenter med relle kjærlighetsforhold til unge tyske eller østerrikske
soldater, ble utsatt for massiv forfølgelse. Omtrent like ille var det for
resultatet av dette kjærlighetsforholdet: barna. Mange av dem har hatt en
oppvekst fylt av de verste opplevelser.
Det er dette min nye ungdomsroman "Tidskapselen" på Orkana Forlag forsøker å
gi en beskrivelse av, en bok som i all beskjedenhet er tilegnet tyskertøsene
og deres barn. Den handler om tidsreiseren Kaal som møter tyskerungen Bjørn
som er på spesialskole et sted i Nordland i 1960. Prosjekt Empatia er den
første tidsreisen til Kaal - han skal lære seg medfølelse - empati. Å være
så nær en annen person gjør noe med et menneske. Men tar Kaal virkelig
konsekvensene av dette?
Det verste med mitt fedrelands behandling av disse menneskene, er at
Tyskland ga Norge flere millioner kroner som erstatning til norsk-tyske barn
da krigen var slutt. Over femti år etter har den norske stat fremdeles ikke
utbetalt fem øre av dette til barna=85
Dag Ove Johansen
forfatter/lærer på Fauske