Re: offentlige utgifter

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Wed, 21 Oct 1998 22:50:18 +0200 (MET DST)

At 22:05 19.10.98, Arne Eriksen wrote:

>KVJ:
>>"Feirer"...ja,ja, ord kan jo bety så mangt. Vi kan altså ikke mene noe om
>>BNP, som er verdt å ta alvorlig, hvis vi er offentligt ansatte. Jeg skjønner
>>ikke helt at du som sosialist er nødt til å delta i den vanlige hetsen og de
>>vanlige insinuasjonene mot offentlig ansatte i sin alminnelighet. Men det er
>>jo alltid hyggeligst å være på det vinnende laget, ihvertfall av og til. Vi
>>er sikkert enige om, at statsliggjøring ikke er veien til sosialisme som vi
>>vil ha den, men må vi derfor bære ved til det eldgamle bålet som til
>>stadighet brenner under de mennesker som må tjene til eksistensen gjennom å
>>være ansatt i det offentlige ved ustanselig å foreholde dem at de lever et
>>latsabbliv av å plyndre skatteborgerne og at alt hva de sier bare tjener
>>denne utplyndringshensikt?
>>
>
>Svar:
>Overreaksjon på en fleip, KVJ. Så pass må du tåle uten å ta det i verste
>mening. Vi skattebetalere KREVER at også offentlig ansatte har sjølironi!
>(Nemlig).

Mulig det. Men jeg vil nå i all beskjedenhet mene, at det er forskjell på
selvironi og den selvutslettende masochisme som er vanlig blant folk på
venstresida etterhvert og som innebærer at man legger seg flat for
overklassens og journalistmafiaens propaganda"humor" og kaller det
"selvironi". Men det er ikke selvironi å hyle med ulvene. Det er
underdanighet. Således kan jeg ikke se, at det er noe "morsomt" i, at
offentlig ansatte ikke kan få mene noe om statsutgiftene men skal finnes seg
i å spille rollen som takknemmelige syndebukker for det økende press mot den
privatansatte arbeiderklassen, og at de, hvis de ikke synes dette er
"morsomt" i tillegg skal beskyldes for manglende "selvironi". Selvironi er
heller ikke noe som tilkommer sosiale grupper, det er en personlig egenskap
og ironien dreier seg om personlige trekk, en sosial gruppe har ikke noe
"selv" å være ironisk over. Ellers får jeg vel minne om, at offentligt
ansatte faktisk også betaler skatt, og at deres muligheter for å snyte er
null, til forskjell fra mange private ansatte og næringsdrivende.
Frynsegoder er det heller ikke noe av. Jeg synes ikke det er "morsomt" å
føye spott til spe over det, det er bare sosial forakt for folk som utfører
et hardt og utakknemmmelig arbeid. Egentlig rommer det noe av den kimen som
ekstremt kommer til uttrykk i jødestjerner og jøde"vitser". Du kan få overta
min lærerjobb og merke deg, hvor "lett" det er, hvor "late" vi er og hvor
mye det daglige stress og den daglige dråpe hets øker din "selvironi". Men
jeg er faktisk for stolt av min egen og kollegers innsats på elendige
premisser til å ville finne meg i dette. Dette gjensidige gruppenidd og den
sosiale hån som dine morsomheter føyer seg inn i og som pressa hver dag
pisker opp preger faktisk mange menneskers daglige sure slit, gjør det fullt
av forbitrelse og er et uttrykk for den snikende fasciseringsprosessen i
samfunnet. Jeg synes ikke det er det minste morsomt, jeg synes det er tragisk.

>KVJ:
>>... 1) Hvorfor er det så "farlig" å ha en stor offentlig sektor? Hvorfor er
>>det så viktig, hvor stor andel av BNP, som "beslaglegges" som det ofte så
>>malende heter, av det offentlige? Fordi de de, som taler om denne
>>"beslagleggelsen" tidlig og sent, ønsker disse pengene BESLAGLAGT til noe
>>annet. Kapitalen fattes penger til de kolossale investeringene som må til
>>for å øke profittraten ved å øke produktiviteten ytterligere. Profittraten
>>er nå fallende og penger ligger brakk derfor. Aksjekursene faller,
>>spekulasjonsmilliardærene har "problemer", men renta kan de presse opp.
>
>Svar:
>Det er for enkelt. Ingen kan akseptere at hensikten med en stor offentlig
>sektor skal være å unndra mest mulig penger fra grådige kapitalister i
>privat sektor.

Hvor har jeg sagt at det skal være hensikten? Du er så hildet i dine
fordommer at du ikke kan lese det jeg skriver.

>Jeg tror vi kan stole på at kapitalismen ødelegger seg sjøl
>uten at vi bygger ut en kunstig kostbar offentlig sektor. Det ville i så
>fall være politisk sjølmord for partier på venstresida å gå inn for unyttig
>offentlig virksomhet. En uproduktiv offentlig sektor er en gavepakke til
>Carl I. Hagen.

Det er da noe fryktelig tøv. Hvor har jeg tatt til orde for 1) en
"uproduktiv offentlig sektor"? 2) som middel til å ta knekken på
kapitalismen? Kan vi ikke gå inn for å beholde offentlig skole med klasser
med under 30 elever, barnehager eller sosial forsorg f.eks. uten å gå inn
for "en uproduktiv offentlig sektor"? Hvis man tenker slik, er det det som
er en "gavepakke til Hagen", for det betyr at man ganske enkelt har gjort
hans og de andre "moderne" Manchesterliberalistenes ideologi til sin egen.
Din teori om at "kapitalismen ødelegger seg sjøl" legger opp til politisk
passivitet, at vi bare skal la markedet blomstre, så vil verdiloven ordne
resten. Jeg kan anbefale et historisk studium av f.eks. utviklingen etter
1929 i Tyskland eller av det som nå skjer i Østasia.

KVJ:
>>2) Mener du, at verdier som tjenes av oljesektoren på en eller annen måte
>>ikke teller som alle andre eksportinntekter? Er det ikke reell kapitalistisk
>>produksjon hvis merverdi kan brukes til statsutgifter som alt annet? Ellers
>>begriper jeg ikke din argumentasjon. Den offisielle ideologi i Norge bygger
>>hele tiden opp under den velkjente norske husmannsånden (som vi dansker har
>>et tungt medansvar for), som på dette området betyr: "oljen er egentlig ikke
>>vår, det er bare noe vi produserer på vegner av de, den rettelig tilhører:
>>(de multinasjonale selskapene i) USA og/eller EU".
>

AE:
>Når vi snakker om bare Norge, må selvfølgelig oljeinntektene telle på linje
>med all annen inntekt, og skattelegges deretter, til fordel for
>befolkningen. Men det var ikke bare Norge Anders Skonhoft, Trond Andresen
>og du Karsten Vedel Johansen, skrev om! Dere sammenlignet størrelsen av
>norske offentlige utgifter i forhold til norsk BNP, med det samme
>forholdstallet for andre OECD-land, og dere sammenlignet videre hvordan
>dette forholdstallet hadde uviklet seg over tid.
> Dere sammenlignet et tallmessig forhold for Norge, mot tilsvarende
>tallmessige forhold for andre land. Mitt poeng var da at grunnlaget for
>sammenligningen kanskje ikke var godt nok, siden vi i Norge inkluderer
>produktet fra en kortvarig ekstrem kapitalintensiv og produktiv oljesektor,
>som er særdeles ømfintlig for markedssvingninger, i vårt BNP - mens de
>andre landene ikke har en lignende sektor å støtte seg til. Hvis du mener
>at sammenligningen likevel er relevant, så OK, kanskje har du rett.

Endelig kommer vi til det, diskusjonen egentlig begynte med. Selvfølgelig
har jeg rett. Poenget er jo, at den norske pressen postulerer at Norge har
en kolossal offentlig sektor i forhold til andre land, noe som ganske enkelt
ikke stemmer! Det samme påstår høyresiden i f.eks. Sverige om Sverige eller
i alle de andre velferdsstatene om hver deres land. Poenget er: de vil
velferden til livs! De vil ødelegge det som er av sosialt sikkerhetsnett og
offentlig utdanning for å kunne forsterke utbyttingen mer gnidningfritt.
Dette sosiale sikkerhetsnettet og utdanningssystemet er faktisk et resultat
av en kulturarv og av arbeiderbevegelsens innsats, og dette skal nå rulles
tilbake. Som i Tyskland fra 1930, først under Brünings presidialdiktatur som
drev med endeløse offentlige sparepakker (også den gang var trygden "for
høy", det er den alltid!) og siden under Hitler som satte trumf på.

>slik diskusjon om sammenligningsgrunnlaget har ingenting med om "oljen
>egentlig ikke er vår" å gjøre.

Hver eneste setning som sies i "mediene" om dette emnet bygger uavlatelig
opp under denne forestillingen om, at oljepengene egentlig ikke er Norges,
men rettelig burde tilflyte USA, Exxon og andre tilsvarende nødlidende. Alt
annet er alltid så fryktelig usunt for oss. Det samme har jeg hørt i Danmark
i hele mitt liv. Det er rett og slett imperialismens språk. Jeg mener du
ubevisst lar deg lure inn på dette fordi du tror på de "sosialøkonomiske"
argumentene og ikke gjennomskuer at de er skalkeskjul for ren, subjektiv
interessekamp.

>Mitt poeng er at kanskje det ikke er så fornuftig å triumfere over at
>offentlige utgifter har gått ned i forhold til BNP i Norge, i forhold til
>utviklingen i andre OECD-land. Kanskje er det en hardhendt norsk
>privatisering dere jubler og triumferer over?

Jamen du har jo fullstendig misforstått hva vi har skrevet. Vi har da ikke
jublet over, at utgiftene har gått ned! Det vi har jublet over, er at det nå
er dokumentert, at de ikke stiger til himmels slik det hevdes i norsk
presse, men tvertimot faller! Vi jubler over, at pressens løgner avsløres,
ikke over at utvilingen er slik.
Kanskje er vi ikke uenige i det hele tatt? Jeg har rett og slett problemer
med å begripe hvordan du her tenker.

Vh. Karsten Johansen