Spxrsmelet om forholdet mellom filosofi og vitenskap er helt essensielt
og bxr oppta alle som vil foreta seg noe progressivt i samfunnet. Den
ideologiske kampen mellom en kapitalistisk og en sosialistisk ideologi i
det 20. erhundre har i stor grad dreid seg om forholdet til vitenskap,
den som fer siste ord i denne debatten, har vunnet den ideologiske
kampen. Vitenskap spiller en viktigere og viktigere rolle i menneskers
liv, den er iferd med e overta for religion som hovedkomponent i ver
selvoppfatning. Vi tror pe Darwin, og vi tror pe forskere som kommer
fram til at neandertalerne ikke var vere forfedre men en egen
menneskeart som dxde ut til fordel for homo sapiens, uvisst forelxpig av
hvilken grunn. Altse: Bibelen ster ikke lenger alene som kilde til
selvforsteelse, vitenskapen er pe vei inn.
Da blir det av stxrste betydning for ethvert opplyst menneske e ha et
klart bilde av hva vitenskap er for noe, hvordan vitenskap fungerer. Et
sovjetfilosofisk poeng er at vitenskapen gjennom kapitalismens utvikling
over i sosialismen ger fra e vfre et underbruk for teknologien, til e
bli en produktivkraft i seg selv. Fxrst under den fremtidige kommunismen
vil derfor ren vitenskap bli virkeliggjort, den vil bli et verktxy i
samfunnets interesse. Dette innebfrer en humanisering av vitenskapen, og
et mest mulig sannferdig forhold til vitenskapens natur og muligheter.
Pe dette grunnlaget ble den vestlig logisk positivismen, som vektla
vitenskaplige kriterier som empirisk prxvbarhet og formallogisk
konsistens, i Sovjetunionen underlagt streng kritikk. Den vestlige
logiske positivismen var ikke utxmmelig for vitenskapens natur, ble det
hevdet, forut for de logisk positivistiske kriteriene ger nemlig et
teoretisk apparat, uten en generell teori til e begynne med, ingen
prxvbare pestander. Pe denne meten er den sosialistiske
vitenskapsfilosofien konsekvent positivismekritisk, vitenskap dreier seg
bare sekundfrt om empiri og prxving, fxrst og fremst er den e forste som
et sosialt fenomen, hvor den vitenskaplige teorien er et kulturuttrykk
blant andre og med uunngeelige filosofiske aspekter.
Denne holdningen til vitenskap ble tatt svfrt alvorlig i sosialistiske
land, en prioriert oppgave for kommunistpartiene i xst-Europa i
etterkrigstida ble derfor e fremme en filosofisk bevissthet blant
vitenskapsfolk, i Sovjetunionen ble eksempelvis satt opp permanente
vitenskapsfilosofiske seminar ved alle institutter, som ble koordinert
sentralt fra det sovjetiske vitenskapsakademiet.
Se ner Staurset skylder pe at han ikke har lest filosofi pe 30 er, se er
den unnskyldningen heller tvilsom. Tvilsom fordi han neppe fikk fordype
seg i sovjetfilosofi i Norge pe 70-tallet, med illsinte maoister
allevegne, og fordi han som presumptivt opplyst menneske uansett burde
holde seg oppdatert. La oss diskutere filosofi og vitenskap. Det betyr
noe..
Vh.
Sigurd Lydersen
______________________________________________________
Get Your Private, Free Email at http://www.hotmail.com