- Striden om KK dreier seg grunnleggende om KK skal stå for for
revolusjonære marxisme eller stalinisme. Kjennetegnet ved stalinistiske
partier i kapitalistiske land er at de a) Står på riktig side i den
nasjonale klassekampen b) Skandaliserer sosialismen ved sin tilknytning til
de byråkratiske diktaturene (Kina, Sovjet, Albania mf.). Var NKPs Friheten
et marxistisk organ på 70-80-90 tallet? Fungerte Friheten revolusjonært?
- KK har overlevd fordi avisa har vært nyttig for folk i den norske
klassekampen. Etterhvert som m-l bevegelsen ble svekket, så svekket også KK
sin binding til AKPs politikk. Dette skjede på en ganske glidende og
opportunistisk måte i perioden 88-92. Dette fikk sitt formelle uttrykk i at
avisa ikke lenger var AKPs organ, men "venstresidas dagsavis". (Parallelt
var ikke lenger RV AKPs valgallianse, AKPs særrettigheter ble fjernet, RV
ble i navnet et sjølstendig revolusjonært parti, men AKP betrakter det
fortsatt som sin valgfront.)
- Fordi etableringa av "venstresidas dagsavis" var en blanding av
opportunistisk markedstilpassning ("frontpolitikk" som Erik Ness kaller det
i sin oppsummering av aksjekampanjen) og vilje politisk nyorientering, ble
det aldri formulert noe klart nytt prosjekt når det gamle "bygg AKP" ble
forlatt.
- Siden det ikke ble tatt noe grundig politisk oppgjør med stalinismen, ble
de gamle dogmene og tankemønstrene enten bare igjen i utvannet form, jfr.
deler av utenriksstoffet - eller det ble erstattet av det man trodde var
hipt - noe som tydligst kom til uttrykk i kulturstoffet. Kulturstoffet
skeiet ut lenge før Røssaak. En type tenkning som kan kalles "journalisme"
satte sitt preg på hele redaksjonens forhold til de politiske partier (SV
og RV) og de politiske bevegelsene som holdt avisa oppe.
- AKP som parti holdt helt kjeft om denne utviklinga. Det var
enkeltpersoner utafor AKP som var drivende i kritikken av KK, som forsøkte
få igang en debatt om avvisas utvikling symbolisert gjennom "oppropet" -
som ble møtt av det som ble kalt "forfatteroppropet". AKP som parti tok
ikke stilling, lagde ikke noen diskusjonsbevegelse!!
- En eller annen gang på våren 1997 har de egentlige eierne av AKP, dvs.
dens stalinistiske kjerne - bestemt seg for å "slå til". I stedenfor - slik
det sømmer seg et revolusjonært parti (spesielt etter erfaringene fra
Sovjet og Kina) å lage en brei diskusjonsbevegelse fikk vi i en ny
oppvisning av intriger, forstillelse, råkjør. Eksempler: Man nedsetter en
komite for å lage avisstrategi med Bjerke som leder - enda planene for
redaktørskiftet er lagt. Redaktørskiftet blir meddelt redaksjonen via TV
osv. osv. osv. Som Torstein Dale skrev: "Metoder og midler som er fremmed
for vår bevegelse", dvs. helt likt det de verste kapitalistiske råtassene
finner på. Bedre propaganda mot sosialismen skal man lete lenge etter.
Øst-Europa i praksis.
- Uten en så grell maktdemonstrasjon hadde ikke FFvD sett dagens lys og KK
beholdt noen flere abonnenter. På den andre siden var det mange som var så
lei av det gamle Bjerke/Nærstad regimet at de var villig til å gi Jon M og
Co en sjanse. KKs gamle redaksjon manglet en politisk plattform, et
politisk prosjekt, ville ikke gå ut med noe politisk standpunkt. Dermed ble
deres forsvar et veldig apolitisk forsvar av "journalistisk frihet", av
redaktørplakaten. Det ble ofte en kamp mot de tre bokstavene, AKP uten noe
poitisk tyngde i argumentasjonen.
- FFvD var en brokete forsamling av folk av tidligere venner og fiender.
Ikke noe syn på KK var toneangivende. Men dermed klarte man ikke å samle
seg om en presisering av hva man mente med venstresidas dagsavis, dvs.
vurdering av det politiske landskapet på venstresida. "Venstresidas
dagsavis" forble et tomt slagord - uten strategisk politisk betydning. Det
ble på nytt bare "journalistisk frihet", redaktørplakat ol. Dermed ble man
i praksis sittende å vente på at KK skulle få så store økonomiske problemer
at FFvD ville komme "inn i bildet".
- Sjøl mente jeg tidlig at:
a) Det var stor misnøye med Bjerke/Nærstad - folk ville gi Jon M en sjanse
b) Folk ville ikke miste KK - sjøl om de tok klar avstand fra metodene som
ble brukt ved redaktørskiftet
c) AKP er villig til å grave djupt for å vinne denne kampen - KK er det
siste de virkelig har.
d) Nærstad/Bjerke regimet var så dårlig likt i RV-RV-kretser at RV ikke
ble noen politisk motvekt til AKP.
e) Når i tilleg SV som parti forholdt seg passive til striden i KK fantes
det ingen alternativ politisk linje for KKs utvikling med organisatorisk
tyngde bak. For deler av SVs ledelse er det viktigere at KK som kritiker av
høyreutviklinga i SV forsvinner enn at SV får en dagsavis.
Aksjekampanjen ble mer vellykket enn jeg hadde trodd. Mitt anslag var at
man ville klare noe over 2 mill. Over fem - det var veldig gledelig. Bare
en nærmere analyse av hvem som har kjøpt aksjer kan vise i vhilken grad
dette skyldes at AKP har gravd veeeldig dypt, rike kjendiser har spyttet i
- eller om man har nådd bredt ut. Jeg håper det siste.
Samtidig er det abonnementstallene som avgjør, de må opp på et bærekraftig
nivå, dvs. over ti tusen. Det er typisk for den stalinistiske stilen at
abonnementstallene er en forretningshemmelighet. Dermed blir avisas venner
holdt uvitende - helt til det igjen er skikkelig krise. Mangel på politiske
diskusjon, intriger, hemmelighold - når skal det bli slutt på denne
destruktive stilen?
Når det gjelder framtida må en som før skille mellom avisa som prosjekt og
som produkt:
Det som preger situasjonen nå er det paradoksale at AKP eier ei avis som
bare i begrenset grad tjener deres partioppbygging. De fleste i redaksjonen
har ikke AKP som sitt politiske prosjekt. Men forløpig er deres eget
politiske prosjekt så uklart at motsetningene mellom denne gjengen og AKP
vil dreie seg om ansettelser, enkeltsaker, "stil" i ordets vage betydning
osv. osv.
Nye konflikter mellom AKP og redaksjonen ligger strukturelt innbakt i
motsetninga av å være eiermessig/politisk kontrollert av AKP og i
finansielt avhengig av å være en avis for den reelt eksisterende
venstresida. (dvs. SV minus de regjeringskåte og RV minus stalinistene).
KK som produkt i dag er mindre provoserende enn Bjerke/Røssaak, men
dessverre kjedelig - forutsigbar. Man mangler et politisk prosjekt - derfor
blir omtalen/kritikken av venstresidas partier og bevegelser tannløs - man
vil ikke noe med den. Man intervjuer og referer, men formålsløst. Når Astor
Larsen i en signert leder oppfordrer til å stille RV-lister viser det at
"man" vil gjøre KK til et RV-organ når det trengs. Utspillene i Bergen og
Tronheim om felleslister RV og SV er derimot et ikke-tema, ikke noen
redaksjonell strategi for "venstresidas dagsavis".
Kulturstoffet er uten forankring i marixsmen, bidrar ikke til å utvikle en
marxistisk kulturpolitik, men er heldigvis leselig. Mye av det øvrige
stoffet er litt kjedelig. Det er preget av m-l bevegelsens grunnholdning:
folk vil helst lese om brødkrav, til nød litt anti-monopolisme. Men det å
bruke bankfusjoner, lange åpningstider, dreregulering og
privatiseringsframstøt som konkrete argumenter for planøkonomi = sosialisme
er ikke noen ryggmargsrefleks i m-l bevegelsen. Man føler ikke at det er
opportunt å snakke om sosialismen. Og det har AKP helt rett i - for AKPs
sosialisme er det færre og færre som vil ha - i likhet med NKPs.
Derfor mener jeg at:
- Det viktigste er kampen om KKs politiske perspektiver
- Dermed er det veldig sjelden - og bare som en kortvarig politisk
demonstrasjon at en ikke skal støtte KK som abonnent, giver, gjennom
akskjekjøp, skriving etc.
- Slagordet "venstresidas dagsavis", kravet om at AKP må selges seg ned
osv. har bare mening i den grad det er et politisk oppgjør med stalinismen
på den ene siden og regjeringskåthetpå den andre. KK må i åra framover bli
viktig i prosess hvor splittelsen av de anti-kapitalistiske kreftene som
har preget venstresida i Norge siden 1969 blir overvunnet. 30 år er nok!
- Uten et slikt samlende, men samtidig politisk klart partiprosjekt, kan
ikke KK overleve i det lange løp. I så måte AKPs eierskap er en hindring.
Men den viktigste hindringen er mangelen et formulert og organisert
alternativ på den "andre" sida. Men det kan vi gjøre noe med.
Vh
Anders E