Strutsepolitikk

Trude Evenshaug (tom.egil.hverven@eunet.no)
Wed, 20 Aug 1997 15:24:48 +0200 (MET DST)

Erling Folkvord påpeker at norske strutsers liv og levned er vist større
lovregulerende oppmerksomhet enn norske barns tilsvarende i
skolefritidsordningen. Sammenlikningens bitre ironi er ikke søkt. Og den er
mer akutt relevant nå som et nytt og yngre årskull er omfattet av ordningen.

At seksåringenes skolestart bare er halve historien, har vært så å si umulig
å oppdage i den offentlige samtalen om reformen. Innimellom all berettiget
gjennomføringsstøy (mangel på plass, lærere og sikre skoleveier) har det
vært forsikret så vakkert at seksåringene skal omsluttes av det beste innen
småskole- og førskolepedagogikken. Men dette gjelder bare for tre eller fire
timer om dagen. Helheten i seksåringenes hverdag er blitt borte i
byggestøvskyen og læreplantåka.

Forskjellen på en seksåring i barnehage og en seksåring på skolen, er at
skolebarnet har mellom tre og fire timer gjennomutredet og lovregulert
pedagogisk tilbud og fire-fem timer uspesifisert barnepass, mens
barnehagebarnet har et lovregulert pedagogisk tilbud hele dagen. At det i
tillegg er stor forskjell på plassen og antallet voksne pr. barn, er
vesentlige betingelser som kommer i tillegg. Og så er Aftenposten overrasket
over at de reformerte seksåringene neppe kommer til å lære noe mer... (Har
de virkelig trodd på det tullet at seksåringer må på skolen for å lære noe?).

Trude Evenshaug