Jeg har i min store naitivtet innbilt meg at forumet var til for debattens
skyld, og at hensikten med debatt var enhet. Men for mange ser det ut som
hensikten mest er å vifte med sine prangende fjør og hyle med sin påfuglrøst
om hvor praktfulle de er. Det kan da ikke være hensikten?
Trond Andresen skriver uttrykkelig at han er uforbederlig og oppfatter
enhver kritikk av diskusjonsformen som forsøk på sensur. Stakkar!
Jeg skal gjerne innrømme det, at uansett hvor hardhudet jeg er, og hvor vant
jeg er til debatt, gidder jeg ikke kaste meg inn i debatter med ham (eller
Karsten V.) - ikke fordi jeg ikke tåler det, men fordi jeg ikke ser noen
hensikt. Jeg vil begrense meg til å diskutere når jeg ser et minimum av
enhet og har håp om å bygge en større enhet på det. Utskjellig gidder jeg
ikke invitere, det er bare ufruktbart.
De fleste av oss er vel i full jobb og har knapt med tid til å debattere på
forumet. Da må man velge. Livet er kort og oppgavene mange, og verken
kvæl-og-drep-stilen eller hvem-sa-hva-stilen er særlig fruktbare.
Er det ikke bedre om vi kjører en debatt som er mere saklig, mere edruelig,
som inviterer folk inn og faktisk er åpen? (For det er jo ikke
kvæl-og-drep-stilen).
Det hadde jo vært OK om KK-forum kunne bli et forum for mange. Et forum for
enhet.
Damene har skjønt dette for lenge siden, Trond. Det er derfor det er så få
av dem her.
Med vennlig hilsen
Morten Falck