Uoffisiell oversetting ved
Trond A.
**********
For Percy Barnevik, toppleder i ABB - verdens største elektrotekniske
konsern - så er realiseringa av det indre marked fullbyrdelsen av en
gammel drøm.
Likevel, når han vurderer Europas framtid, så er det trekk av mareritt
i den framtida han ser.
Siden 1987 , da Barnevik var dirigenten bak fusjonen mellom Sveriges
Asea og det sveitsiske selskap Brown Boveri, har han fått et ry som en
framsynt og handlekraftig leder. Fusjonen - den første i en bølge av
store internasjonale operasjoner - har blitt fulgt opp med 70 oppkjøp
på begge sider av Atlanterhavet. Drevet av en visjon om et Europa uten
grenser, har ABB blitt omformet til en desentralisert multinasjonalt
selskap, utrustet til å operere uten hindringer over grensene.
Barnevik, som er svensk og 51 år gammel, sier at de føler seg hjemme i
alle de 140 landene hvor de opererer.
Men: Mens han er overbevist om at strategien er riktig, så er han
stadig mer bekymret over at det sprang framover som EU's integrasjon
er, vil komme i fare p,g.a. langvarige økonomiske problemer og
økonomisk ustabilitetet i Øst-Europa. Han frykter at EU-samholdet i
verste fall kan rakne.
Han er opptatt av at det indre marked ikke må mislykkes. Men han tror
at EU's offentlige innkjøpsmarkeder i stadige større grad vil kvitte
seg med gammel proteksjonisme og benytte seg av konkurranse blant
leverandørene for å få mest mulig for pengene.
ABB's jakt på økt effektivitet og raske beslutninger har gitt bedriften
et rykte som en nådeløs nedskjæringsbedrift. På fire år er 50.000
jobber forsvunnet, samtidig som omsetninga har økt 60% til 28.8
milliarder dollars i 1991. "Vi vokser hele tida, samtidig som vi
krymper i antall ansatte", sier Barnevik.
Men selskapet har fremdeles flere anlegg som lager samme produkter, enn
konkurrentene i USA og Japan. "Vi har seks anlegg som lager
lokomotiv-boggier og fem utviklingssentra for elektriske motorer, når
vi bare trenger et eller to av hvert. Alt dette må bli standardisert,
Europeisert", sier han.
Det er på dette punkt tvilen begynner å krype inn. Hvis EU-landenes
økonomi skal ha full nytte av integrasjonen, sier han, så må industrien
fortsette å slanke seg.
Men ved å gjøre dette risikerer man reaksjoner som vil skape hindringer
for ytterligere strukturendring:
"Når vi stenger en fabrikk og halvparten av de ansatte går ut i
arbeidsløshet, bryter helvete løs".
Han tror ikke problemene skyldes midlertidig økonomisk lavkonjunktur,
men følger av den uungåelige utviklinga av produktiviteten. Han spår
at andelen av Europas arbeidsstyrke som jobber i industri og privat
tjenesteyting vil falle fra ca 35% i dag til 25% om ti år, og
ytterligere ned til 15% ti år seinere enn det igjen.
"Hva skal så alle disse menneskene gå til? Ingenting, for vi trenger
dem ikke hvis vi skal utnytte Europa som et eneste marked".
I tillegg vil lønnsbudsjettene i offentlig sektor falle kraftig når
regjeringene blir tvunget til å redusere offentlige utgifter og bli mer
effektive. Barnevik regner med at resultatene blir en reduksjon like
kraftig som i landbruket tidligere i dette århundret. Men nå blir det
mye vanskeligere å finne nye jobber, siden tjenesteyting ikke kan vokse
tilsvarende.
"Hvis noen sier til meg, bare vent om to eller tre år og det vil bli en
helsikes etterspørsel etter arbeidskraft, da svarer jeg: Hvilke jobber?
I hvilke byer? I hvilke selskap? Når jeg oppsummerer dette, ser jeg en
klar risiko for at dagens 10% arbeidsløshet lett kan øke til 20 -
25%".
"Hvis du ser på tjenesteytingsbransjen, så finner du både høytlønte som
advokater og meglere, og lavtlønte som rengjøringspersonale og
fremmedarbeidere som tjener en tredjedel eller halvparten av en
fagarbeider. Så vi ender opp med varig arbeidsløshet eller deltid,
eller med to klasser av mennesker med stor forskjell i lønnsnivå. Begge
deler er samfunnsmessig dynamitt. Det er dette som vil skape Festning
Europa. Det er dette som vil hindre videre omstrukturering.
Barnevik vil ikke legge skylda på regjeringenes politikk, og han ser
heller ingen klar løsning sjøl:
"Hvis jeg visste svaret, burde jeg vel bli tildelt Nobelprisen på flere
fagområder".