Siden Anders Ekeland har tatt seg tid til å se nærmere på det jeg skrev i
avisa sist lørdag om tariffpolitikk, kan jeg godt svare hvorfor det ble som
det ble.
Formålet med artiklene var å hente inn at vi ikke har klart den fortløpende
dekninga av oppspillet til tariffoppgjøret godt nok. Det vil si å gi både
spesielt interesserte, men også mindre interesserte innsikt og oversikt
over det som er hovedkreftene i tariffoppgjøret. Artiklene ble ikke 100
prosent utfra den målsettinga, men klarte det langt på vei.
Som Anders helt riktig påpeker; problematiseringa av 50.000 kroners kravet
er ikke tydelig nok, men den er der. Den ene dobbeltsida handler om lønn og
offentlig sektor, den andre om reformer og privat sektor. Hvis privat
sektor får igjennom sine reformer, blir det svært vanskelig for offentlig å
få igjennom sine lønnskrav. Det poenget tror jeg ikke det er så vanskelig å
skjønne, selv om det ikke er så uttalt i artiklene.
Jeg er enig i at teksten er i lengste laget. For de som har fulgt godt med,
er det få overraskelser i teksten. Men for de som ikke har fulgt med på den
løpende nyhetsdekninga var det mye informasjon å hente. Informasjon det kan
være nyttig å ha med seg før vårens tariffoppgjør.
Det som jeg synes vi fikk til, var å bruke de to arbeidsplassene opp mot
hverandre. Dette illustrerer godt uenigheten i fagbevegelsen. Dessuten tok
Rebekka flotte levende bilder. Det var litt tilfeldig at det bare var damer
i artikkelen. Men det fungerte flott. Det ble en ekstra tankevekker.
Torgny Hasås
Faglig stoff
Torgny skriver mye bra, men jeg savner motforestillingene til f.eks 50.000
kroners kravet. Har noen fått så mye noen gang? Kan noen klare å få så mye
når mobiliseringsgraden og enheten i fagbevegelsen er så liten?
Jeg synes også det blir for langt. TH bruker for mye plass på å marsjere
opp at krava til lønnsoppgjøret fra de ulike delene av fagbevegelsen som
ikke byr på de helt store overraskelsene.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Fri Jan 14 2000 - 17:02:57 MET