Kronikk i dagens KK

From: Trond Andresen (trond.andresen@itk.ntnu.no)
Date: Fri Jan 14 2000 - 12:03:40 MET

  • Next message: Trond Andresen: "Re: Stopp pressa!"

    En bearbeidet og utvidet versjon av et tidligere innlegg fra forumet, står
    som kronikk i dagens KK. Den handler om om media, aksjemarkedet,
    børsbobler.

    For de som er interesserte, finnes den på
    http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/artikler/aksje-kron-140100.pdf

    Du trenger Acrobat Reader for å lese den.

    Men den er også vedlagt nedenfor som tekst.

    Trond Andresen

    ***********************************

    (Kursiv markeres *slik*.)

    .....

    Mediene og aksje-bobla

    I disse dager rapporteres det imponert om "megafusjonen mellom
    verdens største medieselskap Time Warner og nettgiganten
    America Online". "Markedsverdi 350 milliarder dollar",
    skriver storøyde journalister. Og Microsoft er "verdt" enda mer,
     - 617 milliarder dollar!!

    Men bør vi la oss imponere?

    Internett-, IT- og mediaselskaper er ekstremt
    overvurderte på børsene verden over. Med, la oss si, 7% utbytte, må den nye
    "nettgiganten" (gigant meg her og gigant meg der - pressefolk elsker
    disse klisjeene om "gigantiske" selskaper og "mektige" ledere.... )
    TW/AOL tjene inn - la oss si - 12% på kapitalen hvert år, hvis vi
    forutsetter (nøkternt) at noe under halvparten av overskuddet reinvesteres i
    bedriften, og resten betales i utbytte. 12% av 350 milliarder dollar er 42
    miliarder dollar eller 340 milliarder norske kroner - ikke i omsetning, men i
    årlig *overskudd*! Dette kan sjøl et stort selskap av typen TW/AOL ikke
    greie.

    Men nå er det heller ikke
    forventninga om årlig utbytte som har drevet "verdien" av dette og andre selskaper
    til himmels. Det er i stedet det *pyramidespillet* som foregår
    på børsene for tida, spesielt i USA
    og spesielt med Internett-selskaper, som har gitt det vanvittige prisnivået,
    av journalistene (sukk) kaldt "verdistigninga" på selskapene. Spillet er
    ganske enkelt slik: Man kjøper ikke aksjene i forventning om *utbytte*, men
    i forventning om *verdistigning*. Og dette blir en sjøloppfyllende profeti.
    For når flere tenker slik, stiger prisene p.g.a. økt etterspørsel, noe som
    bekrefter at dette er "smart" og det får enda flere til å kjøpe, noe som
    gjør at prisene stiger enda mer, osv. Og bankene gir villig vekk kreditt,
    dermed strømmer mer og mer penger inn i aksjemarkedene og
    driver prisene ytterligere i været. Den private gjelda i USA er
    større enn noensinne.

    Dette er ei enorm boble som før eller seinere må
    briste. For mange aktører veit innerst inne at aksjene er drastisk
    overvurderte. For ei rekke av de nye "hotte" IT- og nettselskapene har aksjekursen
    gått til himmels før de har tjent en dollar! Og denne veksten i noen
    forholdsvis få selskaper dekker over et annet
    alarmerende faktum: Det siste året har de fleste aksjer i USA *falt*
    i verdi! Den viktigste indeksen i USA, S&P 500, representerer 80% av
    amerikanske aksjeverdier; de 500 største bedriftene. Ved starten av desember
    1999 hadde aksjeverdiene i 54% av firmaene som til sammen danner
    denne indeksen sunket, målt over et år. Og
    halvparten av verdiøkninga for de aksjer som bidro positivt til S&P-
    indeksen over dette året, skyldtes bare 7 selskaper. Blant dem er AOL/TW
    og Microsoft. Ser vi på den mest kjente indeksen, Dow Jones i New York, så
    steg bare 38% av firmaene der i verdi i 1999. Men *indeksen* steg likevel, fordi
    noen få selskaper veies inn tungt, og stadig tyngre jo mer de blir "verdt"(!) Børsindeksene
    skjuler derfor en nedgang som allerede har startet. En nøktern analyse tyder
    på at den reelle toppen i USA ble passert allerede i 1998. Men deltakerne i
    spillet er forført av den misvisende veksten i indeksene, og fortsetter derfor
    å kjøpe aksjer i et mindretall av selskaper, noe som igjen øker deres "verdi", og deres vekt
    i indeksene. Dette minsker ytterligere børsindeksene som et sannferdig mål
    på situasjonen. Kjøpsmønsteret antar parodiske former. De aksjene som steig
    mest mot slutten av 1999, er de som ikke har gitt utbytte. Aksjer som har
    *gitt* utbytte, har derimot *falt* i 1999!

    Utbytte delt på aksjeverdi for gjennomsnittsaksjen i USA er nå under 2%.
    *Så* overpriset er aksjemarkedet. Når pyramidespill-stemninga før eller siden
    begynner å avta, står man bare igjen med det utbyttet aksjen kan gi. Flere og
    flere vil da tenke: Hvorfor bli sittende med et risikabelt verdipapir,
    en aksje som bare gir 2% avkastning, når du kan selge den og i stedet
    kjøpe deg en sikker statsobligasjon som gir deg 5 - 6%? Som tenkt så gjort;
    noen vil gjøre dette, det vil føre til at aksjeverdiene først vil flate ut
    og så begynne å synke. Da vil enda flere begynne å bli nervøse, og det hele
    kan utvikle seg til panikk, fordi det er en sjølforsterkende
    prosess. Den kjente kapitalist Fred. Olsen har uttrykt det på følgende
    metaforiske måte: "Vær på vakt når aksjemarkedet begynner å flate ut. Aktørene
    vil da oppføre seg omtrent som tegnefilmfiguren som løper i full fart utfor
    et stup, springer i tomme lufta, og først begynner å falle når han ser
    ned og oppdager at han ikke har grunn under føttene".

    Gud hjelpe oss når dette krasjet kommer. Bobla er like oppblåst nå som i
    1929. Krasjet kan komme i år eller om et par år.
    Når det kommer, vil det ikke bare bringe USA sin økonomi inn i en sannsynlig
    depresjon, det vil dra med seg hele verdensøkonomien. Dette dreier seg
    om massepsykologi, ikke realverdier. Når New York detter, følger Frankfurt,
    Tokyo og lille Oslo etter. En svær del av
    Oljefondet (10 - 30% ?) kan gå tapt, siden dette er plassert i verdipapirer
    verden over, som vil falle kraftig i en sånn situasjon. Og situasjonen er
    ekstra betenkelig fordi vanlige folks sparepenger og pensjonsmidler i
    skremmende grad nå er satset i aksjemarkedet.

    Keiseren er kliss naken. Alt skvalderet i media om "a golden era" (USA),
    "Internett-eventyr" og lignende, uttrykker pressefolkenes overflatiskhet og
    flokkmentalitet. De videreformidler gladnytt fra en kynisk og grisk
    (eller stupid og grisk) hærskare av finansfolk, meglere, "analytikere" etc.,
    som lever fett på "tjenesteyting" til de som deltar i spillet i det store
    kasinoet.

    Og når krasjet kommer, vil plutselig "alle" ha glemt hva de sa og skreiv et
    par år tidligere, og "alle" vil være enige om at alt ikke kunne vokse inn i
    himmelen. Dette er nesten enda mer uutholdelig å tenke på, enn de
    realøkonomiske virkningene av det kommende sammenbruddet.

    Trond Andresen



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Fri Jan 14 2000 - 12:06:41 MET