Det gamle klassesamfunnet/standssamfunnet er intakt, og globaliseringen har
overhodet ikke skapt en internasjonalisert overklasse. Overklasserne
rekrutteres nasjonalt og meget tradisjonelt. Dette er facts, til forskjell
fra f.eks. en Solheims løsprat og vrøvl.
Karsten Johansen
Fra dagens Aftenposten:
Sosial elite rekrutterer toppsjefene
Topplederne i Vestens industri og
næringsliv rekrutteres fra en snever
sosial og nasjonal elite, ifølge en ny
undersøkelse fra universitetet i
Darmstadt.
Aftenpostens korrespondent
AASMUND WILLERSRUD
Berlin
Det er bare en illusjon å tro at hvem som
helst kan nå til topps i næringslivet i de store
industriland, bare man er dyktig nok.
Familiebakgrunn fra de høyere sosiale lag og
et studium ved et elite-universitet er de
egentlige kriterier for å gjøre karriere,
konkluderer instituttet for sosiologi ved det
tekniske universitet i Darmstadt.
Forskerne har undersøkt rekrutteringen av
toppsjefer gjennom de fire siste år ved de 100
største selskaper i Tyskland, Frankrike,
Storbritannia og USA.
Det mest oppsiktsvekkende, skriver
professor Michael Hartmann i avisen Welt am Sonntag, er at
de fleste av
bedriftene henter sine ledere fra eget land. I denne
globaliseringens tidsalder
kunne man ha ventet at disse firmaene, blant dem noen av
verdens største
multinasjonale selskaper, hadde åpnet toppetasjen for
stadig flere internasjonale
ledere, mener han.
Ikke nok med det: Av disse nasjonale toppsjefene i USA har
hele 93 prosent
ingen internasjonal erfaring, hverken fra yrkesliv eller
universitet. I Storbritannia
har 75 prosent av dem ingen utenlandserfaring.
"Grandes ecoles"
Sosiologene i Darmstadt beskriver et svært tradisjonelt
avansements-system i
alle de fire industrilandene. I Storbritannia og Frankrike
er eksamen fra en av de
nasjonale eliteskolene en avgjørende forutsetning. 70
prosent av
generaldirektørene ved de 100 største franske bedriftene
har eksamen fra en av
de tre berømte "Grandes Ecoles".
På samme måte har tre fjerdedeler av topplederne i
Storbritannias 100 største
selskaper bakgrunn fra Eton eller en av de andre
renommerte privatskolene. Hver
annen av dem har senere studert ved Oxford eller Cambridge.
I USA har 28 av de 100 fremste industrilederne eksamen fra
Harvard eller ett av
de seks andre prestisjeuniversitetene i "Ivy league".
Tendensen går i retning av
stadig større vekt på slik elite-bakgrunn, heter det.
I Tyskland er situasjonen noe annerledes, fordi landet
ikke har universiteter med
samme stjerne-status. Men en akademisk bakgrunn er nesten
alltid en
forutsetning for en leder-karriere, og hver annen av de
store tyske industrilederne
kan smykke seg med en doktortittel. Sett utenfra er det
antagelig
oppsiktsvekkende lite, tatt i betraktning den forholdsvis
store utbredelse av
doktorgrader blant akademikerne.
Overklassen
Her i Tyskland spiller personlige egenskaper knyttet til
bakgrunn i de høyere
sosiale lag en viktigere rolle, heter det i
Darmstadt-undersøkelsen.
Og her kommer den inn på mer subtile sider ved
lederutvelgelsen: Personene
som når til topps behersker gjerne en selvbevisst, dannet
adferd og en kleskode
"som er vanlig i disse kretser".
Industrien selv sørger for en sosial ensartethet som langt
på vei utelukker
toppkandidater fra de brede lag av befolkningen, skriver
professor Hartmann.
Felles for alle de fire land er at topplederne i hovedsak
rekrutteres fra et øvre
samfunnslag som utgjør ca. fem prosent av befolkningen.
Nesten hver annen sjef
blant de 100 største bedriftene stammer fra
"storborgerskapet", og en tredjedel fra
det gode, øvre borgerskap, heter det.
Undersøkelsen konkluderer med at forestillingen om lik
sjanse for alle, som
mange karriererådgivere taler om, er en illusjon i de
største vestlige
industrisamfunn.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:54 MET