Jeg oversendte forumet en innbydelse til politisk møte arrangert av den
kulturradikale kretsen rundt Erling Fossen:
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-ffra0110990388.html
I introduksjonen til møtet står det bl.a.:
>I Norge strever partiene på venstresiden med å definere sin egen plass og
>sitt eget prosjekt. Men her mangler både Anthony Giddens og Tony Blair. Når
>Thorbjørn Jagland prøver seg som tenker, blir ikke prosjektet mindre
>uklart. Når den sentrale partiledelsen i SV prøver å modernisere partiet,
>våkner museumsvokterne. RVs prosjekt er tilsynelatende bare å være i
>opposisjon til all norsk politikk.
Jeg kommenterer:
Her har vi det igjen. Partiene på venstresiden i norsk politikk reduseres
til SV og RV. Mangler det ikke noe her? Jo, et parti som spilte en sentral
rolle i motstandskampen under andre verdenskrig og hadde en solid
stortingsgruppe, før det med skitne midler ble presset ut av norsk
politikk. Først med den USA-kontrollerte politiske overvåkingen og
strømlinjeformingen av norsk politikk, deretter med AKP`ernes mobbing av
sovjetkommunister som "sosialimperialister." Men partiet eksisterer
fremdeles, som en forskremt liten klikk med et nevrotisk forhold til det
norske samfunnet. Dette er synd, for i forhold til den inkonsekvente og
opportunistiske venstreradikalismen i SV og RV så har faktisk
sovjetkommunistene noe å fare med. Men da må de roe seg ned og konsentrere
seg om hvordan de best kan komme i dialog med det norske samfunnet. Det
nytter ikke å øse edder og galle utover det samfunnet man lever i, for så å
forvente å få boltre seg i samfunnets massemedia. Dette har ingenting å
gjøre med sensur, men med den gamle visdommen om at fugl som skiter i eget
reir er dårlig fugl.
Et sånt møte som Erling Fossen med kamerater arrangerer på mandag er en
ypperlig anledning for norske sovjetkommunister å tre litt fram, vise hva
de står for. Jeg kan selv godt tenke meg å gå på dette møtet, selv om jeg
har eksamen på onsdag og må konsentrere meg om pensumlitteratur. Der kan
man komme direkte i tale med Erik Solheim og Rune Gerhardsen om den
progressive utviklingen av marxismen-leninismen i Sovjetunionen i
etterkrigstiden, og hvordan marxismen-leninismen også har øvet sterk
påvirkning på det vestlige forholdet til virkeligheten gjennom sentrale
filosofer som K.R. Popper, Thomas Kuhn, Imre Lakatos og Paul Feyerabend.
Mitt stalltips er at de sentrale norske politikerne Gerhardsen og Solheim
knapt har hørt om dem, og dermed ikke har særlig begrep om at
marxismen-leninismen idag for fullt er i ferd med å feste seg også i
Vesten. Kanskje tar jeg feil, og da ser jo situasjonen enda lysere ut. For
den første utfordringen er å gjøre disse åpenbare sammenehengene kjent,
slik at man i fremtiden styrer unna tåpelige fordommer mot
sovjetkommunismen og deres tilhengere her i Norge, at Solheim f.eks.
trekker tilbake de ignorante ordene sine om at kommunismen er stein dau.
Det beror bare på hans kunskapsløshet, ikke noe annet. I neste omgang må
denne almenne erkjennelsen omsettes i reorganisering av det norske
partisystemet på venstresiden. Den pregorbatsjoviske kløften mellom
sosialdemokrati og bolsjevisme er foreldet, ergo NKP og Arbeiderpartiet
hører sammen. NKP skal ut av kontorene i Helgesengt. og inn på
Youngstorget, enten som en del av Arbeiderpartiet, eller som et nytt
Arbeiderparti/NKP. Men hvordan dette skal løses kommer altså i andre
omgang. Første oppgave er å bedrive litt folkeopplysning. Er dere med eller?
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:41 MET