Tenkte jeg ville poste dette, siden jeg har blitt tuta øra fulle med hvordan dødsstraffen er forbeholdt kun de verste av de verste. Ikke det at jeg føler det er behov for å forklare noen av denne listas medlemmer hvordan dette ikke henger sammen, men jeg poster dette allikevel og stoler på at dere som ikke er interessert, kan hive dere etter delete-tasten.
Turid
----------------------------------------
Fra Texas Death Row for Kvinner - Tiden Renner Ut for Betty Lou Beets
Mens denne historien av deler av mitt liv er sann og er min, kan den delvis eller i sin helhet bli fortalt av hundrer eller tusener av kvinner over hele dette landet. Så dette er ikke bare min histore, men vår historie. Vi som mishandlede kvinner må stå frem og si: "Det må stoppe." Mishandlingen av barn og av oss kvinner og volden i hjemmene må stoppe. Samtidig må vi spørre oss selv: "Når og hvordan? Når skal det stoppe?" Min vil stoppe snart.
Hvis det er noen der ute som ikke gjenkjenner navnet mitt, så vil dere snart gjøre det, for staten Texas søker å ta mitt liv. Jeg har bodd på kvinnenes dødsgang i 14 år i staten Texas. Min tid renner ut og staten Texas vil fortsette jobben der min ektemann slapp. Mens Texas i form av lovens lange arm ikke gjorde noe som helst for å hjelpe meg da, er det nå legalt for dem å avslutte min manns jobb for ham.
Rapporter vil vise hvor mange ganger jeg søkte hjelp før jeg ga opp ideen om at de noensinne ville komme og hjelpe meg. Jeg ville så gjerne tro at de ville hjelpe da og jeg vil gjerne tro at de ikke vil drepe meg nå. Min tillit er hos Jesus og jeg trenger deres bønner. For meg selv, for alle de mange mishandlede barn, de mishandlede kvinner som ikke vet hva de skal gjøre og for alle de mange barna som betaler prisen for hva det nå enn er de går gjennom.
Jeg er 62 år gammel. En mor, bestemor, oldemor og smerten er like stor idag som det den var for flere år siden. Jeg forstår nå hvordan disse tingene kunne hende med meg, men jeg kunne ikke det da, like lite som mange kvinner i verden idag i forstår hvordan og hvorfor mishandlingen pågår i livene deres eller hvordan de skal komme ut av det for godt.
Hvis du noensinne trodde at denne gangen ville bli den siste, stol på meg: Det vil det ikke. Hvor langt kan det gå? Jeg er på dødsgangen og de (Texas Department of Criminal Justice) planlegger å ta livet mitt snart. Jeg ønsket mange ganger jeg hadde dødd som årsak av min manns mishandling og jeg har lurt på hvorfor også. Jeg har ønsket at barna mine og barnebarna og oldebarna mine ikke ville bli nødt til å leve med skammen for hva staten Texas vil komme til å gjøre med meg.
Jeg tror virkelig at å drepe meg er fortelle hver mishandlet kvinne og barn at det ikke er en sjanse, at det ikke er annen ende på det enn døden, at vi ikke kan slå tilbake. Det trenger ikke å være på denne måten og Gud hjelpe oss alle hvis dette er slik det skal fortsette.
Ja, jeg vil leve. Jeg vil at mine oldebarn og alle de andre oldebarna der ute skal vite at det er håp og hjelp, at det er mennesker som kan og vil hjelpe, at de kan slå tilbake på en måte som ikke betyr at de må lide for det. Vi har bedre lover mot volden i hjemmene, men de er ikke sterke nok og de blir ikke utøvet nok. På vegne av meg selv og mange andre mishandlede kvinner, reiser jeg meg i bønn for de hundrevis og tusenvis av mishandlede kvinner og barn som ikke klarte det og ber til Gud om at jeg vil klare meg allikevel, selv nå mens jeg er på dødsgangen og med tiden som renner ut.
Mens hele denne historien var tilgjengelig for retten, min advokat og staten, ble ikke noe av den fortalt og ingen i juryen hørte noe av den. De visste ingenting om fortiden min til å kunne dømme meg til døden.
Jeg tror fremdeles på mirakler slike som de vi leser om i Bibelen. Jeg tror at Gud fremdeles arbeider med dem idag som kan hjelpe oss til å lære, forstå og tro og å sette våre håp til Ham.
I Hans Omsorg og Nåde,
Betty Lou Beets.
Betty Lou Beets #810, Mountain View Unit D.R, 2305 Ransom Rd. Gatesville, TX, 76528
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:31 MET