Dagens politiske partiers ledende organer er stort sett erobret av folk som
vil benytte partiene som redskaper i sin rent privategoistiske
overlevelseskamp. De høster der politisk profitt av vannbærernes innsats,
av det alle "the good fools" yter. F.eks.: Jon Lilletun sikrer sin
ministerpensjon ved å arbeide for å devaluere de flestes hardt tilkjempede
utdanning til bortimot null i verdi på markedet. Hans egentlige tittel
burde vært: deklasseringsminister eller minister for avdannelse.
Dette er uttrykk for følgende: Det eksisterer i hovedtrekkene ikke lenger
noe samfunn, neppe engang i rent termittisk forstand. Det er som i Karin
Boyes "Kallocain": nesten alle ser bare karrierestigen foran seg, og det
som før var samfunnsdebatt, samfunnsinnsats, kulturliv osv. er i dag nesten
utelukkende rene symbolske innsatser som folk gjør for å komme seg opp på
karrierestigen, idet de tramper andre nedover. Belønningene for oppstigen i
pyramiden, lokkematen som frister med en voksende illusjon om individuell
overlevelse og "trygghet" er samtidig det som driver alle mot avgrunnen:
profitt, illusorisk eller reell, utbytting av medmennesker og natur. Noe
mye verre enn det Hitler og hans bevegelse avspeilet er forlengst realitet,
og gjenværende samfunnsmessige holdninger representerer egentlig
hovedsakelig rent hyklerske etterslep i overbygningen i forhold til den
tidsriktige nihilismen/satanismen/nynazismen eller bedre: kannibalismen,
som mediene indirekte, i sine skjulte metabudskaper propaganderer, mer
enstonigt enn noensinne Goebbels-maskinen, og som derfor alle som vil være
"in" følger. Det eneste som virkelig er og forblir definitivt "in" er å
være ond.
Det betyr ikke at det ikke finnes motkrefter. Når nazistene myrder folk, må
det tas som uttrykk for at noen representerer en motgående strømning, og
disse lider samme, eller egentlig verre skjebne som de ikke-konforme i
Orwells eller Boyes skrekkvisjoner. Verre fordi den virkelige skjebnen
deres ikke anerkjennes som det den er på noe intersubjektivt plan. Vi (i
våre vestlige luksusavdelinger av den globale konsentrasjonsleiren)
befinner oss nemlig i en tilstand, hvor det ikke lenger synes å finnes noen
intersubjektivitet annet enn rent glimtvis og i det skjulte.
Intersubjektivitet er tabu og nesten totalt umuliggjort gjennom newspeak og
sosial situasjon. KK-forum avspeiler også dette. Samfunnsmessigheten er
oppløst i atomer.
Dersom det i det hele tatt er mulig, må det være verd å sette seg inn i de
svenske syndikalistenes tanker. Og "the good fools" bør begynne å leve
etter bluesartisten Albert Collins ord til sin dame i en låt: "Let me tell
You baby: a good fool is hard to find".
Vh. Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:28 MET