Bror Wyller skriver:
>Magne Haagen Flatval spør hva man skal fylle internett med. Eller var det
>ikke slik.
>Hva man skal fylle dette med, er jo opp til hver enkelt, med liten eller
>ingen sensur, kan man si hva som helst, da blir det mye skvalder.
Her er du helt klart inne på noe!
Mye skvalder, ja. Men er dette alt du har å si om Internett og samfunnet,
om politikk(er) for "moderne teknologi"? Er dette "opp til hver enkelt", eller
trenger vi en mer offensiv, ambisiøs, utjevnende politikk på dette området?
Politisk handlingslammelse og individuell "opp til hver enkelt"-politikk var forøvrig,
ifølge Thomas Chr. Wyller i hans bok om NSB (”Ta plass!” fra 1982), grunnen til at
jernbanen i 1920-åra gikk inn i en lang og omfattende stagnasjonsfase. Det var da
banen møtte bilen (les: bussen), og samfunnet en ”kommunikasjonsrevolusjon”.
Wyller hevder at det ikke var bilen i seg selv, men først og fremst mellomkrigstidens
markedsfrihet og politiske rådløshet og beslutningskrise som førte til stagnasjon for
jernbanen. Dette profiterte bilen, som ”lett fylte det politiske tomrom”. Wyller kritiserer
blant annet den manglende evnen til å både innlemme bil og bane i en helhetlig,
verdibevisst transport-politikk, i stedet for å ensidig betrakte de ulike teknologier
som fiender og konkurrenter.
For meg minner dette mye om dagens situasjon for Posten og PC/Internett, ikke
minst om "Postdauen": De mange postkontorenes triste skjebne på 1990-tallet.
>Noe program for å få fornuft inn på internett, har jeg ikke, det eneste
>måtte være å forsøke å kommunisere hele tiden, skjønne at man aldri skriver
>ut i lufta, det må være en mening bak, få folk i tale.
>Nå er det fint at man kan sende e-mail rundt hele jorda nesten uten å
>betale, for mange.
>Men dette må da brukes.
Vel, MÅ det brukes? Jeg er bare enig i den grad man har noe å melde, og
et ønske om (konstruktiv) dialog med andre om dette.
Jeg vil igjen minne om mine KONKRETE spørsmål til deg, Wyller -- stilt tidligere
i forlengelsen av din høyst abstrakte kritikk (mot meg og temaet TINA og TIGERN).
Jeg gjentar: Kan du aller vennligst konkretisere (den noe flåsete) kritikken din?
Du forsøker åpenbart å kommunisere hele tiden, i tråd med ditt "program"
(se over), men hvem kommuniserer du egentlig med? Og hvorfor? Vil du
kommunisere med MEG? Hvorfor (ev. ikke)? Jeg beklager, men jeg har
problemer med å oppleve denne "kommunikasjonen" som en DIALOG.
Du skriver om "kommunikasjonsrevolusjonen", men jeg opplever det du
skriver som tildels kontrarevolusjonært. Mer "kommunikasjon", men
mindre dialog og forståelse.
I 1854 (året da den første jernbanen og telegrafen åpnet i Norge) skrev den
amerikanske forfatteren Henry David Thoreau dette (i "Walden"):
"Our inventions are wont to be pretty toys, which distract our attention from serious things. They are but improved means to an unimproved end, an end which it was already but too easy to arrive at; as railroads lead to Boston or New York. We are in great haste to construct a magnetic telegraph from Maine to Texas; but Maine and Texas, it may be, have nothing important to communicate."
You Maine, Me Texas?
Mvh. Bjarne Nærum
PS: Forskningsprogrammet SKIKT inviterte onsdag 20. oktober til temakonferansen
"Informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Skapt i menneskets bilde".
Her følger en av de pressemeldingene til konferansen:
Myndighetene kan bidra til å gjøre IKT demokratisk
----------------------------------------------------------------------
Det er ingen selvfølge at informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) vil bidra til å styrke demokratiet, slik mange hevder. -- Men myndighetene kan bidra til å sikre at IKT blir et demokratisk verktøy, sier doktorgradsstipendiat Tanja Storsul ved Universitetet i Oslo.
-- IKT kan bidra til å styrke demokratiet gjennom å påvirke folks muligheter til å gjøre bruk av sine demokratiske rettigheter. Men det er ikke noen selvfølge at IKT kommer til å virke på denne måten. Tre sentrale forutsetninger må oppfylles, og myndighetene spiller en viktig rolle i oppfyllingen av alle tre forutsetningene, sier Storsul.
Storsul tar utgangspunkt i at internett og IKT gjør det mulig for enkeltpersoner å hente ut store mengder informasjon fra departementer, kommunestyrer og et utall andre kilder. Mangfoldet av lett tilgjengelige informasjonskilder kan gjøre den enkelte bedre rustet til å gjøre seg opp egne meninger og delta aktivt i den demokratiske debatten.
-- Men den første forutsetningen er at alle må ha tilgang til infrastrukturen og utstyret som trengs for å bruke de aktuelle tjenestene. Den andre forutsetningen er at alle må sikres mulighet til å utvikle kommunikativ kompetanse, og den tredje forutsetningen er at nettet har et relevant innhold, sier Storsul.
Det offentliges ansvar
-- Å sikre infrastrukturen kan bli en oppgave for myndighetene, hvis det viser seg at markedet ikke ordner dette selv. Utviklingen av kompetanse er opplagt nært knyttet til skole- og utdanningssystemet, som er et offentlig ansvar. Det offentlige har også et stort ansvar i forhold til å legge ut relevant innhold på nettet, påpeker Storsul.
Tanja Storsul har blant annet sammenliknet Norge, Danmark og Irland og påpekt viktige forskjeller i myndighetenes holdning til regulering av telemarkedet. Alle landene har liberalisert telemarkedene, og alle har innført prisregulering på telefoni for å hindre at konkurransen skaper for store forskjeller. Men danskene er foreløpig alene om å ha innført prisregulering på ISDN-tjenester.
-- I Norge har vi prisregulering på alminnelig telefoni. Myndighetene bør vurdere om det også skal etableres reguleringer på de mer avanserte tjenestene med større båndbredde. Disse kan bli viktige i et demokratiperspektiv, sier Storsul.
-- Når vi snakker om hvilke samfunnsmessige virkninger IKT vil føre med seg, er det også viktig å huske på at de aller fleste mennesker på jorden fortsatt ikke har snakket i en telefon. Det er likevel ikke slik at internett trenger å øke forskjellene mellom den rike og den fattige verden, sier Storsul til slutt.
Kontaktperson:
Tanja Storsul, Universitetet i Oslo, Institutt for medier og kommunikasjon
Telefon: 22 85 04 05
Epost: tanja.storsul@media.uio.no
Forskningsprogrammet SKIKT (Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi) løper fra 1998 til 2002. Ytterligere opplysninger finnes på SKIKT-programmets hjemmeside:
www.sol.no/forskningsradet/program/skikt/
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:28 MET