Beklager at det blir mange ledd i denne argumentasjonen, at det dreier seg
for mye om meg, at jeg uttaler meg fortsatt kryptisk om dette med familie
og samboerskap og ekteskap. Grunnen er, at dette oppleves som et sårt punkt
for mange.
Ekteskap og parforhold er noe jeg selv har beveget meg ut av, gjennomskuet,
kommet ut på den andre siden, kan ikke forplikte meg til noe som helst i
denne forbindelse.
Kjernefamilien er en sterk institusjon, i verden, mor, far og barn, men det
er en kjensgjerning at svært mange lever alene, ifølge en statistikk er
halvparten av husstandene i Oslo en-person-husstander, flere og flere vil
leve et fritt liv, fjernt fra familiens skjød.
Kvinneundertrykking forekommer i ekteskap, også mannsundertrykking, mye
krangling, dritt og møkk, de fleste ulykker skjer i hjemmet, menn drikker,
kona klager, for å bruke en gammel klisjé, men det er ikke slik at jeg vil
legge meg opp i hvordan folk lever sammen, det må folk finne ut av selv.
Plikt er noe som tilhører det borgerlige samfunn, det er helt klart, Søren
Kierkegaard har bra analyser av dette for eksempel i "Enten-Eller" del to,
og "Stadier paa livets vei", i kapitlet "Atskilligt om ekteskapet, mot
innvendinger", så denne problemstillingen var for ham helt sentral, skal
man gifte seg, eller skal man det ikke. Der var klart samboerskap
innebefattet i ekteskapet.
Når Athar Ali har uttalt at familien er hellig for pakistanere, har jeg
stor pietet for det, selvfølgelig, for dette er virkelig meget viktig for
dem, noe jeg selv har sett i mange sammenhenger, men det fins pakistanere
som lever alene, også i Oslo. Skilsmisser fins blant dem som blant oss.
"Du skal ikke bryte ekteskapet", det sjette bud, dreier seg om flere ting,
blant annet at Moses' israelere var på flukt, i krig, måtte holde sammen,
mot motstand, da opplevde Moses at splid blant innbyggerne var av det onde,
da ble de dårligere krigere. Sikkert i og for seg sant. Moses fant jo selv
de ti bud. Det samme med "du skal ikke begjære din nestes eiendom", de ti
bud fungerer for et krigersamfunn.
Alexandra Kollontaj kom en gang for seint til et partimøte, det ble omtrent
vurdert dødsstraff, hun hadde vært sammen med en mann, Lenin skar visst der
igjennom, sa at hun bør dømmes til en meget streng straff. Hun bør dømmes
til å gifte seg.
-Da gikk visst lufta ut av ballongen.
Det virker litt fåfengt å diskutere dette her mer på KK-forum, men jeg er
bedt om å klargjøre mine synspunkter, så derfor disse linjer.
Bror Wyller
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:27 MET