Når det gjelder fordømmelse av ting, er dette lett, når man sitter ved et
skrivebord, som dommer eller datafrik, mene noe om det som foregår i
verden, det er som barnas sandkasse, hvor man mener noe om gutten i
nabogården, at han er slem, og så videre, uten å kunne gjøre noe med det.
Fordømmelsen rir oss.
Det er videre klart, at jeg har et nyansert syn på pakistanerne i Norge, og
i Pakistan, selvfølgelig, ut fra egen erfaring, jeg kunne sikkert utbrodere
baksidene ved disse folka også, men det er et poeng dette, at det vi får
vite om pakistanere i media stort sett er silte nyheter, for å få folk til
å kaste barnet ut med badevannet, tvangsekteskap, æresdrap, slikt, noe som
ikke er bra, bare for å si det, men det er et poeng her, at denne dumme
"almene fordømmelsen" av dette går på det helt ytre her, uten å prøve å
forstå hva dette er uttrykk for, å fokusere meget entydig på dette er
sannsynligvis å bortse fra noe annet, bedre, som vi bortser fra at vi,
Norge, er medansvarlig for sulten i verden, sultedøden i verden, blant
annet helt enkelt ved å bygge opp et oljefond til spekulasjon på over
hundre millarder, en helt vill sum, for å si det mildt, for å "sikre oss",
det vil si sikre kapitalen, sikre at makta sitter der den hele tiden har
sitti, og så videre, fokuser så entydig på pakistanske æresdrap og slikt,
så kan du veie opp, finne ut hvilken kultur som er best, i et
totalregnskap, jeg vil gjette på at det er omtrent hipp som happ, alle
kulturer har forsider og baksider.
Selv personlig, reagerer jeg på det kjønnssegregerte selskap blant
pakistanerne i Oslo, pikene sitter hjemme og er pene og pyntelige, menna
går ut, som gjenger på by'n, ganske latterlig, syns jeg dette er,
forferdelig, sterke barske dumme menn som mener mye om det meste, men skal
ha seg frabedt at du snakker med kona hans, he he.
Nei, men hva skal man gjøre med dette, når man har dette som praktisk
problem, innpå huden, i kafésamtaler, da kommer dette fram som problem, for
pakistanske mannfolk er meget oppdratt i moral, ordne opp for kona, og
slikt, meget paternalistiske, det er virkelig ikke meg, ikke min stil, jeg
vil at kvinnene skal ordne opp selv, jeg vil bare ha selvstendige kvinner,
jeg vil i det hele tatt ikke hjelpe dem, vi må møtes i kontakt, på
halvveien, som selvstendige mennesker.
Men det er likevel et poeng med pakistanerne i Norge at de er bønder, for å
ta litt hardt i, med noe mer arkaiske normer for liv enn i byer, hvor kona
skal ta seg av barna, og så videre, budeier, eller hva det er, men dette er
tema for en større artikkel jeg jobber med til KK, som kronikk.
Bror Wyller
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:24 MET