selvfølgelig er jeg enig med Ketil Wendelbo Aanensen om at dette ikke er
noen dyptpløyende debatt, og hans eksempler er selvfølgelig gode, men mine
eksempler viser det kjappe samfunn, det moderne, det urbane, hvor folk
liksom ikke har tid til noe som helst, jfr. Den Stundesløse av Holberg som
nå går på Nationaltheatret.
Tidsnød.
Den delen av debatten anser jeg meg da ferdig med, klart man kan være i
tidsnød. Jfr. uttrykket "nå er det bare tida og veien".
Det jeg vil med min noe fleipete framstilling er å få filosofi ned på
jorda, akademikere har vært lite flinke til det, jfr. dette med
Aristoteles' begrep "form", som finnes igjen i idrettsmannens væren i form,
være i overensstemmelse med sin form.
Man trenger ikke være dyp fundamentalist-filosof for å forstå dette. Kom
ned på jorda!
så man kan drive med dette overfor alle fremmedord og fagtermer, få det ned
på jorda slik at det blir forståelig for folk.
Snakk om det! Med hvem som helst!
Hvordan for eksempel forklare Marx' dialektiske materialisme for folk
flest, det skulle være noe kjærkomment, ellers blir det skriftlærdhet og
frimurersnakk som folk ikke forstår.
Nå har noen snakket om det også, at man ikke på død og liv skal være
folkelig, det er jeg selvsagt også enig i, men man kan bare snakke det
språket som motparten forstår, det dreier seg om en sort pedagogikk. Og
dermed være klar over at man bare forklarer ens eget språk, i et annet
språk, det er det jeg mener med at marxismen-kommunismen er et språk og en
kultur, andre mener det samme, men uttrykker seg i et annet språk og i en
annen kultur.
Til dette med tid, og det urbane, som anmeldelsen av Trond Berg Eriksens
bok har avfødt, takk til Trond Andresen, vil jeg foreløpig si det at tid er
noe som er.
Bror Wyller
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:20 MET