Kommentar i Klassekampen, juni 1991
Begrepet "produktivt" eller "verdiskapende" arbeid brukes flittig i diskusjoner om samfunnsøkonomi. Jeg vil her begrunne hvorfor begrepet i dag skaper mer uklarhet enn det gjør nytte, og jeg vil i stedet foreslå at begrepet "samfunnsnyttig arbeid" nyttes. Begrepet "produktivt arbeid" brukes i dag på flere måter, av forskjellige miljøer. Ingen av måtene gir oss noen rettesnor for hva som er ønskelig eller har verdi for folk flest. La meg oppsummere:
1) MARXISTENE sier at arbeidet er produktivt hvis en kapitalist tjener på det. Hvis du er sjukepleier i et et norsk offentlig finansiert sjukehus er du ikke produktiv i marxistisk forstand. Hvis du derimot arbeider på Ring-senteret eller i et amerikansk privat sjukehus, er du produktiv, fordi noen tjener penger på bedriften. Marxismen legger altså ikke noen betraktning om samfunnsnytte til grunn. Jordmora er uproduktiv, mens han som trykker plakater med halvnakne damer for "Hennes & Mauritz" er produktiv. Det er grunn til å sukke oppgitt over dette, fordi ordene "produktiv" og "verdiskapende" har en positiv klang for folk flest, og blir mye brukt. Dermed blir den klassiske marxismens bruk av begrepene bare nyttig til internt bruk, og marxistene får vansker med debatten om hvilke oppgaver i et samfunn som bør betraktes som viktige.
2) INDUSTRIARBEIDEREN sier at du er produktiv hvis du lager noe: Ski, bøtter, sjokolade, skip. Er du derimot frisør, er du mindre verdifull: "Vi kan ikke leve av å klippe håret på hverandre" som det heter. Det er sjølsagt noe i dette i et land hvor mer og mer industri avvikles til fordel for enda flere overflødige kjøpesentra, solstudioer og videosjapper. Men i prinsippet er ikke innsatsen til han som produserer ski noe mer nyttig enn innsatsen til hun som ekspederer i videobutikken. Problemet oppstår bare fordi det i Norge er for mye av det ene (de fleste typer privat tjenesteyting) og for lite av det andre (produksjon). Man kommer skeivt ut hvis man ukritisk nedvurderer tjenesteyting. Ta f.eks. barnehager, skoler, offentlig helsevesen: Ingen kan vel med handa på hjertet si at "vi kan ikke leve av å ta i mot nyfødte". Bokstavelig talt så lever vi faktisk på grunn av dette! Og hvis man med "leve av" mener "eksportere", så er det et faktum at turismen, som absolutt ikke produserer varer, representerer en stor eksportinntekt for Norge, som igjen gjør det mulig å importere varer og tjenester vi trenger. Når vi likevel med rimelig grunn kan himle med øya over dagens satsing på turisme, er det igjen fordi man satser hysterisk og overdimensjonert (akkurat som med kjøpesentra og videosjapper), samtidig som nyttig industriproduksjon avvikles.
3) FREMSKRITTSPARTIET har sin meget enkle definisjon på hva som er "produktivt": Alt som drives av det offentlige er "uproduktivt", slik som skoler, helse, kulturliv, biblioteker, brannvesen, Norsk Jernverk. Alt privat er produktivt: Kredittkassa, finansieringsselskap, eiendomsmegling, utgivelse av pornoblader, postordrekataloger, vaktselskap, sex-tjenester pr. telefon. Tjener noen penger på det, er det produktivt. Det er faktisk en viss likhet mellom Fr.P.'ernes bruk av begrepet og marxistenes!
Dette er håpløse greier. Mitt forslag er derfor at vi nå begynner å snakke om samfunnsnyttig i stedet for produktivt arbeid. Hva som er nyttig i et gitt samfunn og på et gitt tidspunkt er ganske enkelt avhengig av om det er nok av det i forhold til behovet. Men behovsvurderinga avhenger av øynene som ser: Hennes & Mauritz vil ha penger til å sysselsette folk med markedsføring. Vi vanlige dødelige vil ha de samme pengene til ansatte i barnehager. Det finnes altså ingen objektiv målestokk.
Konklusjon: Begrepet "produktivt" er ubrukbart i en debatt om hva slags nytte vi har av forskjellig typer arbeid. Det er dessuten "erobret av fienden", som bruker det for å skjære ned offentlig sektor og få politikerne til å dele ut gavepakker til eksportindustrien ("der verdiene skapes", "det er industrien vi lever av", osv.).Derfor bør venstresida være tilbakeholdende og bruke "produktiv" og "verdiskapende" bare der det hører hjemme, i marxistiske økonomiske analyser. Og offensiven kan de ta ved å stille spørsmålet: "Er dette samfunnsnyttig ?"