Klassekampen 8. juni 1995
Denne parolen blir vel av mange lesere oppfattet som gammelmodig og naiv. Tankene går til den første etterkrigstida, Gerhardsen og "den blåøyde framtidsoptimismen". Huff.
Noen vil vel til og med rynke panna og si at dette smaker av "nasjonalisme". Ja-til-EU-folket i Akersgata/Marienlyst har i lengre tid anvendt dette ordet i stedet for "nynazist", og oppnår dermed å dra ordet "nasjonalist" og begrepet "nasjonalisme" ned i søla. Ja, til og med i Klassekampen finner man nå journalister som skriver nasjonalist i stedet for nynazist om de voldelige norske rasistene. Dette er ikke bare filologi. Det er dødsens alvor. Gjennom et uopphørlig verdensomspennende media- bombardement spres nå ideologien om den uavvendelige utviklinga mot større enheter. Det trues "- hvis ikke EØS- avtalen blir en realitet, forsvinner arbeidsplassene", det skapes resignasjon "- vi kan like det eller ikke, men globaliseringen går sin gang uansett", og ikke minst - det smiskes. Denne siste taktikken er rettet mot de intellektuelle som alltid er svake for slikt: " - man er da moderne. Man vil da ikke bli assosiert med mopedkjørende bygdetullinger som Lundteigen og slike nisser som Staldvik der oppe i Trøndelag. Man har da vært i Praha og Berlin. Man leser vel Natt og Dag. Man er da ironisk og tilbakelent. Man deltar jo på Internet." Osv. osv.
Så langt de narraktige by-intellektuelle. Folk flest derimot, føler apati og resignasjon. Flere og flere avgjørelser som berører våre liv og vårt miljø tas av folk som vi overhodet ikke har innflytelse på: En norsk bedrift legges ned etter vedtak i et styrerom i Zurich. Innhold i media og utgivelsespolitikken til forlag bestemmes av mektige menn i andre land som bare tenker fortjeneste. Myndigheten over alkoholpolitikk, distrikspolitikk, dyrehygiene, matforsyning, på alle områder flyttes den gradvis vekk fra det vi kan kalle den norske politiske arenaen. Dette er ikke bare betenkelig, det er katastrofalt. Fordi det er bare innafor det norske (og tilsvarende andre lands) "offentlige rom" det eksisterer ansatser til folkelig kontroll og innflytelse. Her har man felles språk , alment aksepterte spilleregler og tradisjoner for hvordan samfunnsprosessen skal fungere. Ikke demokratisk i ordets ideelle forstand, men uendelig nærmere demokrati enn det økonomiske (ABB, Philip Morris, Unilever)og ideologiske (Springer, Murdoch, Berlusconi) diktaturet som de transnasjonale selskapene utøver over folk som fratas sin egen sjøltillit, tradisjon, stolthet. De reduseres til atomiserte individuelle "konsumenter", maktesløse i den vidunderlige nye globale fri-flyt-verden. Alvoret i dette kan ikke overvurderes. Det er snakk om en verdensomspennede utsletting av de tendenser til folkestyre som har eksistert til nå, og å erstatte dette med globalt fåmannsvelde i ordrett betydning. En viktig del av de transnasjonales erobringsmetode er ødeleggelsen av språket, som man blant annet gjennomfører ved å ta viktige ord fra folk, eller gi dem et annet innhold, slik som med "nasjonalist" og "nasjonalisme". I dag er disse begrepene blitt entydig negative, forbeholdt de som driver etnisk rensing i Rwanda og Bosnia, og slike som Le Pen og hans norske meningsfeller.
Dette bidrar til å lamme motstanden mot de transnasjonale selskapene, mot EU og GATT/WTO-systemene. En indikator på alvoret i situasjonen er at det knapt diskuteres noen alternativ visjon for hvordan framtidas verden kunne være. Denne visjonen måtte nødvendigvis bygge på et likeverdig samarbeid mellom mange sjølstyrte enheter, ikke minst de av verdens nasjoner som til nå har fungert noenlunde bra, som vårt eget land.
Jeg har i flere innlegg her og andre steder - over et par års tid - utfordret "globaliserings"-ideologene, og tillater meg å sitere meg sjøl: "Man kan utmerka godt Internet- kommunisere i vilden sky, reise til andre land, glane på 1000 kabelkanaler, ha bærbar PC, gifte seg på Mauritius, produsere husvinduer med en arbeider og 10 roboter, og likevel ha en suveren nasjonalstat med egen lovgivingsmakt og et veldefinert indre demokrati, samtidig som landet fredelig og på tusen måter samarbeider med alle andre i verden til gjensidig fordel. Jeg har ennå til gode å bli forklart, fra hærskaren av moteriktige dagblad- og andre skribenter som lirer av seg all denne "globaliseringen-går- sin-gang-enten-vi-liker-det-eller-ikke"-svadaen, hvorfor det er umulig å ha velorganiserte sjølstyrte enheter samtidig som hypermoderne teknologi tas i bruk. Forklar oss da, for faen."
Egentlig gir det grunn til optimisme at jeg ikke får svar. Det er som i eventyret - det viser seg at keiseren er uten klær.